|
LESERBREV Maria S. Fjellstad: Obligatorisk trynefaktor?
(26.1.04, 08:39) Etter å ha lest innspillene både fra Gunnar Fermann og Birger
Bertheussen, ønsker også studentene å ta del i debatten. Hvilke
vurderingsformer er studentene tjent med? Alternative undervisnings- og evalueringsmetoder – en verdifull
diskusjon i seg selv – men hvor går grensen? For det er forskjell mellom
universitet og ungdomsskole, mellom elev og student. Kvalitetsreformen
bringer inn en verdifull tankegang med evaluering også underveis, og
selv om vi ynker oss over flere oppgaver og innleveringer – er også
studentene interessert i et størst mulig læringsutbytte. Veien fram dit
er imidlertid Fermann og vi uenige om.
En viktig del av universitetet er prinsippet om ansvar for egen læring.
Dette er et ansvar vi som studenter bør ta alvorlig. Vi er her for å
lære – men på hvilken måte vi lærer best, er helt opp til oss. Fermanns
tanker om karaktersetting av aktiviteten i ”timen” fordrer obligatorisk
oppmøte – og fratar oss dette ansvaret. Om den timeplanfestede
undervisningen er tilbudet som gir størst læringsutbytte, bør studenten
ta valget å møte opp – og nettopp det å ta det valget øker
læringsutbyttet i seg selv. Om bøkene på lesesalen gir mer, er også det
det rette valget. Man lærer best når man har lyst å lære.
Fermann peker på at kontinuerlig tilbakemelding hjelper oss til å lære
mer, noe Studenttinget sier seg helt enig i. Å få tilbakemelding på egne
prestasjoner gir inspirasjon. Men som Bertheussen påpeker, er det et
viktig skille mellom formativ og summativ evaluering. Å gi studentene
evaluering er viktig – men dette kan gjøres enda bedre uten bokstavene
A-F. Det er viktig å i undervisningen gi rom for å prøve seg fram, og
for å feile – uten at all innsats skal bli en del av sluttkarakteren. Da
er vi tilbake til klasserommet på ungdomsskolen – noe vi ikke er tjent
med i akademia. Og videre kjenner vi alle til smisketriksene fra
grunnskolen, som vi trodde vi kunne legge av oss ved opptak til NTNU.
Studieforskriftene stiller krav om to sensorer, nettopp for å gjøre
trynefaktoren mindre. Vi kan ikke være trygg på at en foreleser alene
kan være uhildet nok til å se innholdet uten innpakninga.
Studenttinget håper forelesere vil fortsette å tenke nytt, og gjerne bli
flinke til å gi studentene tilbakemelding. Men – la studentenes ansvar
for egen læring stå i sentrum, ikke ønsket om fulle forelesningssaler.
Maria Serafia Fjellstad
Leder Studenttinget NTNU | 
