HOLOCAUSTDAGEN:
- Et slag for menneskeverd og demokrati (27.1.04, 14:53)

NTNU var sentral aktør på den internasjonale Holocaustdagen i Trondheim 27. januar. - Gjennom å minnes Holocaust kan vi også slå et slag for menneskeverd og demokrati, var budskapet til historieprofessor Ola Svein Stugu.

MINTES OFRENE: Holocaustdagen i Trondheim omfattet blomsternedleggelse ved Cissi Klein-statuen.

Stugu framhever at glemsel, fornektelse og bagatellisering av holocaust kan være med på å gjøre terskelen til nye folkemord lavere. Han viste til åpningstalen til Gøran Persson på den internasjonale folkemordkonferansen i Stockholm i går.

Kan skje igjen
– Ordene ”aldri mer” kan fort bli en klisje, for vi vet at folkemord kan skje igjen. Perssons fremste eksempel i så måte var forsøket på å løse tutsispørsmålet i Rwanda en gang for alle i 1994. For de fleste av oss er folkemord uforklarlig, uforståelig, ufattbart. Men det har skjedd, og det kan skje i dag. For å motvirke noe slikt, må vi forbedre våre evner til å tro det utrolige, sa Stugu.

Historieprofessoren tolker dette i to retninger: – For det første må vi forstå hva som faktisk skjedde i Europa under nazistisk herrevelde i perioden 1933 – 44. Men å tro det utrolige, kan også bety å tro at det nytter å arbeide for å motvirke nye folkemord og krenkinger av elementære menneskerettigheter. Det er det dagsaktuelle perspektivet.

Ansvarliggjøring
Holocaustdagen minner oss hva som kan hende når grunnleggende demokratiske verdier om alle menneskers likeverd brytes ned og erstattes av hatets og voldens ideologi. Gjennom å minnes og hedre holocaustofrene, kan vi øke bevisstheten om eget ansvar for å bekjempe intoleranse, rasisme, antisemittisme, islamofobi og homofobi, sier Stugu.

IKKE POLITISK: Israels ambassadør i Norge møtte opp med livvakt (t.v.) for å legge ned blomster. Ola Svein Stugu (t.h.) presiserer at samarbeidet fra NTNUs side utelukkende gjaldt det faglige innholdet av arrangementet.

Stadig flere europeiske land har gjort 27. januar til en minnedag for Holocaust og en markering mot rasisme. Opprinnelig var dagen en markering av at konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau ble befridd av sovjetiske tropper den 27. januar 1945. Seks millioner jøder ble drept i fangeleiren, blant dem var 741 norske jøder, mange av dem fra Trondheim.

Politisk mynt
I Trondheim ble minnedagen markert for første gang i år, med et seminar i samarbeid mellom Det mosaiske trossamfunn og Institutt for historie og klassiske fag. Programmet omfattet en blomsternedleggelse ved Cissi Kleins minnestøtte på Museumsplass, som ble besørget av Israels ambassadør i Norge.

- Israel nøler ikke med å bruke Holocaust for alt det er verdt i førsøk på å rettferdiggjøre seg i Palestinakonflikten. Er du ikke redd for å bli tatt til inntekt for dette når du deltar på arrangementet i dag?

- Jeg har gjort det klart at fra vår side gjelder samarbeidet de rent faglige perspektivene ved minnedagen, og drøftinga rundt fortid, demokrati og menneskerettigheter. Jeg vil ikke bidra til noen politisk markering. Seminaret ble for øvrig planlagt lenge før ambassadørbesøket ble kjent, understreker Stugu.

Tekst og foto: Synnøve Ressem