Skattesjokk for USA-farere (28.1.04, 12:28)

Mange fikk skjelven da det på NTNUs nettsider ble opplyst at det var slutt på skattefritak for USA-opphold. Men de som står på farten til USA, kan slappe av – skatteavtalen gjelder fortsatt.

GULLKANTET: Skatteavtalen med USA er gullkantet for norske forskere - og helt enestående.

Langt de fleste vitenskapelige medarbeidere som skal ha et år forskningsfri som det heter, velger å reise til et lærested eller forskningsinstitusjon i USA. I 2003 var 75 vitenskapelige medarbeidere ved NTNU på forskningsopphold i USA, mens til sammen 68 dro til andre land.

I tillegg til at USA er et Mekka for avansert forskning, er den gunstige skatteavtalen mellom Norge og USA med på å gjøre Amerika-oppholdet økonomisk mulig. Skatteavtalen fra 1971 mellom de to landene gjør at lønna til en forsker ikke beskattes, verken i USA eller i Norge.

Det eneste som hittil har vært trukket fra lønna til en forsker i USA, har vært Folketrygdavgifta på 7,8 prosent.

Skremmeskudd på nettet
Mange tar selvsagt skattefritaket med i de økonomiske kalkylene når de legger opp sitt friår, og ble derfor litt hete i kinnene da de leste orienteringen som Organisasjonsavdelingen la ut på nettet. Universitetsavisa fikk et par opprørte henvendelser, men skremmeskuddet om at det ikke lenger gis skattefritak for USA-opphold, viste seg å være uriktig. Men litt endring i praktiseringen av skattetrekk er det blitt.

Det som har skjedd, er at Skattedirektoratet har sendt retningslinjer til alle landets ligningskontor om håndtering av skattetrekk, inklusive trekk under utenlandsopphold. Dette medfører at Trondheim ligningskontor nå legger om sine rutiner. Det som er nytt i instruksen er at det såkalte progresjonsforbeholdet i skatteavtalen skal anvendes.

INGEN SKATTESKJERPELSE: - De nye rutinene innebærer ingen skatteskjerpelse, mener førstekonsulent Knut Bye ved Trondheim ligningskontor. Unntaket er meget høye lønninger, der toppskatten vil slå inn.

Toppskatten slår inn
- For høye lønninger vil toppskatten slå inn, også under USA-opphold, opplyser Knut Bye ved Trondheim ligningskontor.

Med basis i de nye retningslinjene og erfaringstall fra USA-beskatning innføres nå et standard skattetrekk på 12 prosent i forbindelse med forskeropphold i USA. I denne prosentsatsen er også Folketrygdavgiften lagt inn. Hittil har skatten vært utlignet i etterkant av oppholdet, men nå blir det altså en økning i skattetrekket fra 7,8 til 12 prosent.

Bye mener at det vil kun være for forskere med høy lønn at USA-skatten vil øke, og det vil gjelde tilfeller der man har noe av inntekten i Norge og noe i USA i løpet av skatteåret.

Forenklet behandling
Fortsatt må det søkes om skattefritak på forhånd, og søknader som innvilges, gis automatisk et skattetrekk på 12 prosent. Rutinene mellom NTNU og ligningskontoret er også gjort enklere – ligningskontorets vedtak om redusert skatt sendes direkte til lønningskontoret ved NTNU, vedlagt skattekort for oppholdsperioden.

- Det har vist seg å være vanskelig å beregne skattetrekket nøyaktig på forhånd, forklarer Bye. - Tolvprosentsatsen er basert på et forslag fra Oslo ligningskontor, men toppskatten kan slå ulikt ut avhengig av lønnstrinn og varighet av USA-oppholdet.

Ryker avtalen på sikt?
Likevel er det en viss usikkerhet om hvor lenge vi kan regne med å ha den gunstige avtalen. Skatteavtalen Norge-USA er enestående, vi har ingen slik avtale med andre land. Den er ikke særlig populær hos skattemyndighetene, og det har i lang tid vært snakk om å endre den slik at den blir mer i tråd med skatteavtaler med andre land – det vil si mer ugunstig for lønnsmottaker.

I en artikkel i siste nummer av Teknisk Ukeblad sier ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Odd Hengsle at skatteavtalen med USA sannsynligvis blir reforhandlet i løpet av dette året, og at man da vil vurdere å fjerne skattefritaket.

Dette vil i så fall møte sterk motstand fra det norske forskningsmiljøet.

LOBBYIST: Professor Lars O. Svaasand har god kontakt med den tekniske rådgiver ved den norske ambassaden i Washington, og vil bruke denne kanalen til å drive lobbyvirksomhet for at skatteavtalen må bestå i sin nåværende form.

Viktig å få ut unge forskere
Professor Lars Othar Svaasand ved Fysikalsk elektronikk har gode forbindelser til University of California og oppholder seg der i lengre perioder av gangen. - Det er spesielt de yngre forskerne som vil få problemer hvis skatten skjerpes, sier Svaasand, og poengterer at det nettopp er de unge vi ønsker å sende ut for å bygge opp kontakter med miljø i USA.

- De unge har som regel gjeld, små unger og er avhengige av to inntekter – da kan det bli tøft, sier Svaasand. Stipendet fra NTNU dekker en del av ekstrautgiftene et slikt utenlandsopphold medfører, sier han. – Men i USA er det boutgiftene veldig høye, og skattefritaket har hjulpet til med å kompensere for dette. Som eksempel nevner Svaasand en kollega som nå drar til Santa Barbara i California og skal leie et hus til 2600 dollar i måneden – umøblert.

Universitetsledelsen må si fra
- Universitetsledelsen må si klart fra til myndighetene om at denne avtalen ikke må endres, oppfordrer Svaasand. - USA er som et nav i det internasjonale forskningssamarbeidet, vi må ikke svekke vår tilknytning til amerikanske universitet og forskningsinstitusjoner, understreker Svaasand.

Tekst og foto: Arne Asphjell