Museet dobbelt så synlig (28.1.04, 19:56)

Vitenskapsmuseet har for alvor kastet seg ut i rampelyset. De ansatte bidro i 2003 med dobbelt så mange publikasjoner og foredrag som året før.

Forskerne deltar aktivt i omvisninger på museet og holder foredrag i alt fra bygdelag til Rotary-foreninger. Arkeologene og naturviterne dukker rett som det er opp i Newton og Schrödingers katt, og direktøren selv har skrevet flere aviskronikker.

FAKTA

7.150 publikasjoner og faglige resultater ble registrert i Forskdok i 2003. Det er vel 430 flere enn året før. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) ligger på toppen med 1.715 registreringer. Deretter følger Det historisk-filosofiske fakultet (HF) og Det medisinske fakultet (DMF) med rundt 1.300. HF og DMF utmerker seg også ved å levere flest publikasjoner som rapporteres til departementet, og som dermed teller i budsjettildelingen. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) har desidert flest publikasjoner fra vitenskapelige kongresser. Det ble gitt ut 132 bøker av NTNU-forfattere i fjor. Ansatte ved SVT-fakultetet ga ut 47 bøker, mens HF-ere sendte 36 bøker i trykken.

I 2002 produserte ansatte på Vitenskapsmuseet i alt 191 publikasjoner og foredrag. I fjor skjøt antallet i været, og endte opp på 391, en økning på nøyaktig 200.

- Klar underrapportering
Tallene er hentet fra ferske rapporter fra databasen Forskdok, hvor alle NTNU-ansatte i prinsippet skal registrere sine bidrag til offentligheten.

Muesumsdirektør Axel Christophersen legger ikke skjul på at det har vært en klar underrapportering i flere år.

- Som professor publiserte jeg selv mye som jeg ikke registrerte. I fjor fulgte jeg min egen politikk og registrerte 34 bidrag i Forskdok, innrømmer Chrisophersen.

Forskning til folket
Han tror likevel mye av økningen skyldes en sterkere holdning om at forskningen skal ut til folket.

- Museumsledelsen har vært langt tydeligere på at vi skal spille en rolle på arenaen for allmennretta forskningsformidling. Budskapet har vært hamra inn, og folk har tydeligvis tatt det til seg, sier Christophersen.

- Mange lurer på hvorfor de skal bruke mye tid på popularisering når det ikke utløser noen midler. Vi håper intern premiering kan rette på den holdningen, sier museumsdirektør Axel Christophersen. Arkivfoto

Belønner ikke populærvitenskap
Selv om Vitenskapsmuseet har mer enn firedoblet sine bidrag innen populær-vitenskapelige publikasjoner og foredrag, hjelper det null og niks når pengene fra departementet skal fordeles.

Museet står nemlig mer eller mindre på stedet hvil når det gjelder publikasjoner som departementet tar med i sine beregninger. Da er det artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning, foredrag ved vitenskapelige konferanser og faglige bøker som gjør utslaget. Det gjør Christophersen opprørt.

Intern premiering
- Når vi vektlegger popularisering og allmennretta forskningsformidling uten å bli premiert, er det et problem for oss. Det harmonerer ikke med de politiske signalene vi får. Men det er absolutt ikke noe mål for oss å flytte arbeidskrafta over fra forskningsformidling til ren forskning – da vanner vi bare ut profilen vår og blir uklare, sier museumsdirektøren.

Han legger til at museet jobber med en ny intern fordelingsmodell, hvor formidlingsinnsatsen til hver enkelt ansatt skal premieres.

Av Elin Fugelsnes