Toppkarakterer til NTNU-medisinerne (28.1.04, 12:39)

Samfunnsmedisinerne bør samle seg om noen klarere strategier. Og enkelte fagmiljøer bør se nærmere på lederskapet sitt. Ellers har Trondheim fint lite å skamme seg over. Forskningsrådet har evaluert landets medisinske fagmiljøer.

Excellent! Excellent! Good! Very good! Excellent!

Dette er ord som går igjen i tre rapporter. Rapportene ble i dag, onsdag 28. januar, offentliggjort av Norges forskningsråd. De inneholder evalueringer av alle landets medisinske forskningsmiljøer – og ordene er karakterer til NTNU.

Rett skal være rett: NTNU får ikke bare toppkarakterer. Og det slenger en og annen ”excellent” hos de andre universitetene også. Men på en rekke områder, særlig på de kliniske, ser NTNU ut til å være duksen i klassen.

FAKTA

KARAKTERENE: Excellent: Forskning og publisering på svært høyt internasjonalt nivå og av stor internasjonal interesse; forskerne blant verdens ledende på området. Very good: Forskning på høyt internasjonalt nivå, av internasjonal interesse og med betydning for fagområdet; publisering i internasjonalt ledende tidsskrifter. Good: Forskning på bra internasjonalt nivå; publisering i internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter. Fair: Forskning og publisering som bare delvis er av internasjonal standard. Weak: Forskning av utilfredsstillende kvalitet, uten internasjonal interesse, og av bare delvis nasjonal interesse.

Grunnlag for gode råd
Forskningsrådet har gjort det før, med andre fag, og nå var det altså medisinernes tur til å bli grundig evaluert av internasjonalt sammensatte paneler. Hensikten med slike evalueringer er å kunne ta de riktige forskningspolitiske beslutningene, både på regjerings- og departementsnivå, i Forskningsrådet, og i fagmiljøene selv.

Evalueringene er basert på publikasjoner, CV-er, rapporter og presentasjoner fra forskningsmiljøene selv, og diskusjoner med panelene.

Arbeidet nedfeller seg i rapporter med grundige vurderinger av hvert eneste fagmiljø, med karakterer fra excellent til weak, og med råd om hvilke grep som må til for å heve kvaliteten på miljøet.

Mest bra, noe dårlig
Og NTNU kommer altså svært godt ut av granskingen, både på fakultets- og på instituttnivå. Fakultetet berømmes for bevisste mål, strategier og forskningsfokus – og evalueringsutvalget mener at fakultetet har et godt utgangspunkt for å få forskningen opp på et enda høyere nivå. Men utvalget stusser over at NTNU gjennomfører valg av ledelse på alle nivå i stedet for å basere utvelgelsen på klare faglige kriterier.

De aller fleste fagmiljøene får karakterer i sjiktet good til very good. Best karakter - excellent - får faggrupper innenfor kreft og molkylærmedisin, og sirkulasjon og bildediagnostikk. Excellent sies også om det nevropsykologiske miljøet som hører hjemme på SVT-fakultetet. Her råder evalueringsutvalget forskerne i tilgrensende grupper til å dra enda mer nytte av de intellektuelle ressursene i Senter for hukommelsesbiologi.

Dårligst karakter – den eneste weak som forekommer - får psykiatrimiljøet. Her bør miljøet avertere internasjonalt etter en sterk leder, foreslår utvalget.

GLAD FOR DET MESTE: - Bra at noen har sett oss i kortene og gitt oss noen gode råd! Bra at vi er bra! Og bra at det blir slått fast at norsk medisinsk forskning trenger et løft! Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell

Samfunnsmedisinerne får karakteren good, men her får de tilsvarende miljøene i Oslo, Bergen og Tromsø langt bedre karakterer. Utvalget kritiserer miljøet for å mangle en felles forskningsstrategi, for å ikke samarbeide nok internasjonalt, og for å ikke utnytte godt nok det store datamaterialet det sitter på (fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag: HUNT).

Glad og stolt dekanus
- Det siste begynte vi faktisk, på oppfordring fra rektor, å gjøre noe med i forrige uke, sier dekanus Gunnar Bovim ved NTNUs medisinske fakultet. – Vi skal snakke grundig med alle fagmiljøene - også samfunnsmedisinerne - nå, blant annet om hvordan vi kan utnytte den store HUNT-databasen enda bedre.

- Når det gjelder enkeltområder innenfor nevromedisin, har også instituttleder grepet fatt i noen av de utfordringene utvalget peker på. Jeg føler at evalueringen støtter den prosessen som er i gang, mest i form av å gi den mer kraft.

Ellers legger dekanus Bovim ikke skjul på at han er både glad og stolt over evalueringen: - Vi er et fakultet med store omorganiseringer og i voldsom ekspansjon, samtidig som vi blir distrahert i forskningen av den store universitetssykehusutbyggingen. Likevel er vi på høyde med de andre, noen ganger bedre; og utvalget støtter valgene våre for strategi og organisering – jo, det er jeg stolt over!

Nå skal alle fagmiljøene nøye lese rapportene, og så skal både institutter og fakultet diskutere de rådene som blir gitt der. - Så må vi prøve å legge best mulig til rette for å følge opp, sier Gunnar Bovim.

Av Lisa Olstad