Jakten på Ryssdaltilhengeren (27.1.04, 08:56)

- Nei, jeg vet ikke om noen. I hvert fall ikke meg! sier HF-dekanus Petter Aaslestad. Det ble en hard kamp å finne en tilhenger av Ryssdalutvalgets innstilling på NTNU.

BLÅNEKTER: - Det er i hvert fall ikke meg, sier HF-dekanus Petter Aaslestad.

Tilhengere av flertallsinnstillingen i Ryssdalutvalget lever tydeligvis en ensom tilværelse på NTNU. Finnes det noen i det hele tatt?

Først tar jeg en ringerunde på fakultetene. Noen må det jo være?

Men ingen av dem jeg får tak i, vet om noen. – Næhæi, i hvert fall ikke meg, slår Petter Aaslestad fra HF-fakultetet fast, før han raser videre til et møte. Problemstillingen opptar ham tydeligvis ikke nevnevedig.

Jeg tar en telefon til fagforeningene. 2FO-leder Jomar Finseth tar telefonen. Men han vet heller ikke om noen. Finseth er litt irritert på Det medisinske fakultet som skriver i høringsuttalelsen sin at "tjenestemannsloven er til hinder for omstilling". Det synes Finseth smaker litt av flertallsretorikk, så han råder meg til å ringe DMF.

KJENNER NOEN, MEN... - Jeg har vært i kontakt med noen, men de tør ikke å stå fram, sier DMF-dekanus Gunnar Bovim.

Nærkontakt med en skap-Ryssdaltilhenger
Jeg prøver nok en gang DMF-dekanus Gunnar Bovim, og plutselig tar han telefonen. Bovim oppgir faktisk å ha hatt nærkontakt med en eller flere Ryssdaltilhengere. Han har nemlig blitt kontaktet av enkelte som "synes Ryssdalflertallet har noe for seg". Disse har imidlertid raskt trukket til seg tærne når de har merket den massive motstanden, forteller Bovim.

Han understreker at han slett ikke har snakket med noen som har lest rapporten, og som med gjennomtenkt tyngde støtter flertallet. Det er kun folk som "kanskje synes flertallet har noen poeng", men som ikke tør si det høyt.

- Det taler ikke til universitetets ære når folk er redd for å si meningen sin, slår DMF-dekanen fast. Bovim er vennlig og lover å ta en prat med disse anonyme flertallstilhengerne, og gi meg beskjed hvis de vil uttale seg. Men tre dager senere har jeg ennå ikke hørt noe.

Kanskje ikke allverdens til funn når man jakter på en renskåren Ryssdaltilhenger, men likevel…

INGEN MELLOMTING: - Her må vi velge for eller mot. Det finnes ingen mellomting, sier Rigmor Austgulen.

Hva med Austgulen, da?
Jeg får gjøre noen nye forsøk. Hva med Rigmor Austgulen? Hun var jo med i Ryssdalutvalget. Riktignok tilhører hun mindretallet, men hvis det finnes en svoren flertallstilhenger på NTNU, så bør nesten hun vite om det.

- Nei, jeg vet nok heller ikke om noen, medgir Austgulen. - Den eneste av professorene jeg tror kanskje har sympatier i den retningen, må være Per Kristian Larsen på IVT-fakultetet, sier hun.

Austgulen sitter i NTNU-styret også, så jeg benytter anledningen til å spørre henne om hva hun tror utfallet av saken vil bli.
- Vanskelig å si, begynner hun. - Styret er jo ikke bundet opp av høringsuttalelsene. Men her har det vært unison tilbakemelding fra hele sektoren. Universitetene vil ikke ha flertallets modell. Så enkelt er det, slår hun fast.

Austgulen tror styret vil få det svært vanskelig hvis man vedtar noe som går fullstendig på tvers av det høringsuttalelsene sier.

Kan det tenkes at noen prøver å arbeide for et kompromiss?
- Nei, det tror jeg ikke er så lurt. I utvalget prøvde vi lenge å finne noe som alle kunne samles om, men vi stod for langt fra hverandre. Her bør styret velge flertallets eller mindretallets modell. Det kan jo tenkes at noen prøver å si at: "Vi liker verken A eller B, men har utarbeidet et nytt forslag C". Men jeg tror ikke det vil samle noen, avslutter Austgulen.

NYANSERT: - Mitt syn på Ryssdalutvalget er nok mer nyansert enn hos mange andre, sier Per Kristian Larsen.

Nyansert
- Nei, jeg er nok ingen flertallsmann, sier professor Per Kristian Larsen fra Institutt for konstruksjonsteknikk.

- Jeg støtter ikke ønsket om å omdanne universitetene til stiftelser, slår han fast. Dermed bryter han med flertallsinnstillingen på et vesentlig punkt. Larsen har imidlertid vært med og utformet IVT-fakultetets høringsuttalelse, og den er mer nyansert enn noen av de andre, hevder han.

- Blant annet ønsker vi at styret skal utnevne rektor, og ikke at dette skal være valgfritt, slik mindretallet ønsker, forteller Larsen. Ellers er han enig i diagnosen til flertallet – nemlig at noe må gjøres ved universitetene. Styringen av forskningen er for svak. Det støttes av flere evalueringer som Forskningsrådet har gjort, understreker Larsen.

Og til slutt, som om det var noen overraskelse: Heller ikke han vet om noen på NTNU som støtter flertallet helt og holdent. Kanskje noen studenter? funderer han.

Ja, hva med studentene?
- Nei, vi vet ikke om noen. Der er vi samstemte. Det er Sverre Midthjell og Åshild Østtveit Odeen som betjener Studenttingets telefon denne mandags morgenen. – Studentene i alle de fire universitetsbyene har i det store og hele støttet mindretallet, understreker Odeen.

En stund senere ringer hun meg igjen. – Jeg var visst litt kjapp i avtrekkeren, sier Odeen. Leder i Høyres studentforbund støtter kanskje flertallet, tror hun.

ENDELIG: - Ja, jeg ville sannsynligvis ha støttet flertallet i utvalget, sier student Stian Gårdsvoll.

Høyrestudentene redder dagen
Joda, Magnus Ulseth, leder av Høyres studentforbund i Trondheim, er mer positiv til flertallsinnstillingen enn de fleste. Men han tar også sine forbehold.
- Personlig er jeg ingen flertallsmann, sier Ulseth. Han synes flertallet går for langt når de vil tvinge alle universitet til å bli stiftelser. Han synes heller universitetene selv bør få velge dette selv. Han vil ikke si så mye mer, fordi dette skal behandles på landsmøte i Høyres studentforbund ganske snart.

Ulseth tipser meg om en annen høyremann på NTNU som kanskje har synspunkter på saken, Jon Steinar Gudmundsson. Men, nei. Han vil ikke uttale seg. – Jeg kjenner ikke saken godt nok, sier Gudmundsson.

Jeg tar en telefon til en annen ringrev i det konservative studentmiljøet på NTNU, Stian Gårdsvoll. Og, bingo! Endelig har vi en mann som etter litt mildt press medgir at han ville ha stemt med flertallet hvis han hadde sittet i utvalget.

- Jeg er likevel skeptisk, begynner Gårdsvoll, og forteller at han er bekymret for at en organisering som medfører en løsrivelse fra staten, vil føre til at bevilgningene til sektoren går ned på sikt.

Gårdsvoll forteller også at han ikke er noen tilhenger av den danske modellen, som han mener går for langt i sin privatiseringsiver. Derfor er det ikke noen grunn til å bruke Danmark som et skrekkeksempel på hva som vil skje i Norge hvis Ryssdalflertallet får viljen sin, slår han fast.

Gårdsvoll registrerer likevel at USA har verdens beste universiteter, og at de amerikanske universitetene også er noen av verdens mest fristilte. – Kan det være en sammenheng her, spør Gårdsvoll seg.

Men hvis du hadde sittet i utvalget. Ville du ha støttet flertallet eller mindretallet?
- Jeg ville nok ha støttet flertallet.
Takk skal du ha. Endelig!

Til slutt får jeg kontakt med en person som er svoren flertallskvinne, men som nok ikke holder til på NTNU. Det er Monika Hestad fra Arkitekthøyskolen i Oslo - studenten i Ryssdalutvalget. Hun tilhører flertallet.

Hestad kan ikke hjelpe meg med navn på flertallsfolk på NTNU, men hun benytter anledningen til å slenge litt med leppa mot mindretallet i utvalget.

- Mindretallet påstår at ingen av representantene i utvalget fra universitets- og høyskolesektoren støtter flertallet. Først umyndiggjør de Nils-Henrik M. von der Fehr, fordi han er ordfører i Hurdal for Høyre, i tillegg til at han er professor ved Universitetet i Oslo. Men de ser også bort fra Camilla Brautaset som har tatt doktorgrad fra Norges Handelshøyskole, og meg. Det er en arrogant holdning de burde holde seg for god for som professorer, sier Monika Hestad.

Av Even Gran