NYE FORSKRIFTER:
Bedre å stryke? (29.1.04, 11:14)

De nye eksamensforskriftene skal fremme studieprogresjon og lette arbeidsbyrden. Men foreløpig sliter studenter med å se lyspunktene.

OPPGITT: Biologistudentene (f.v.) Silje Vidnes Klokk, Anne Heidi Gjerde og Marianne Bakke Nilsen synes at de nye eksamensforskriftene burde gjelde bare for nye studenter, ikke for dem som alt er godt i gang med studiene.

- Bare én eksamen i året? Jeg trodde det var i semesteret! Dette er jo helt sykt, sier Inger Haugen fortørnet.

Hun studerer biologi, og de nye eksamensforskriftene medfører store endringer for henne, som for alle andre studenter på de frie fagene. Her kunne du nemlig melde deg opp til eksamen tre ganger i hvert emne, uavhengig om du strøk eller ikke. Du kunne ta opp igjen så mange eksamener du ville hvert semester.

Men det var før. Fra i høst begynte de nye, felles studieforskriftene å gjelde. Da ble muligheten til å ta opp igjen emner du stryker i, ubegrenset. Har du bestått eksamen, derimot, har du bare lov til å prøve å forbedre karakteren én gang. Og bare i ett emne hvert studieår. Denne ordningen er lik den sivilingeniørstudentene har hatt med hensyn til beståtte eksamener,

Bare ved NTNU
- Nå er det plutselig verre å få en karakter du ikke er fornøyd med, enn å stryke, sukker biologistudent Silje Vidnes Klokk.

Medstudent Marianne Bakke Nilsen er enig: - Man risikerer at folk utelater å møte til eksamen hvis de er dårlig forberedt.

- Det finnes mange gode grunner til ikke å være godt nok forberedt, for eksempel sykdom. Og har du gjort det dårlig på én eksamen, kan du ikke risikere å gjøre det dårlig på én til, siden du bare får tatt opp én hvert år. Det er ikke så ille at man bare kan forbedre karakteren én gang i hvert emne. Men det burde være anledning til å ta opp igjen flere fag i året, sier Klokk.

De to frykter at det blir vanskeligere å konkurrere med studenter fra andre steder, som har hatt større muligheter til å forbedre karakterene sine: - Når vi er de eneste som innfører slike regler, risikerer vi at studentene heller drar til Tromsø, Bergen og Oslo for å studere, mener Nilsen.

HAR TRO: Studiedirektør Hilde Skeie (t.v.) og juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik innrømmer at overganger alltid er vanskelige, men har tro på den nye ordningen.

Mange delvurderinger
- Reglene har kommet på grunn av kvalitetsreformen. Det var nødvendig å gå gjennom eksamensforskriftene på nytt og utarbeide et felles sett for hele universitetet. Mer varierte vurderingsformer er tatt i bruk, ikke bare en slutteksamen i et emne. Det skal være deltakelse og vurdering underveis. Dermed blir det også vanskeligere å ta ny eksamen, for du må ta opp igjen alle delvurderingene på nytt, forklarer juridisk rådgiver ved Studieavdelingen, Anne Marie Snekvik. - Da er det bedre at studentene bruker ressurser på eksamener de ikke har bestått.

Fremmer progresjon
- Det har blitt viktigere å få studentene gjennom på normert tid, blant annet på grunn av de nye betingelsene til Lånekassa. Det er mindre rom for at studentene henger igjen i systemet og tar opp igjen fag, forteller studiedirektør Hilde Skeie.

- Med kvalitetsreformen kommer også mye mer fastlagte studieprogrammer. Studentene kommer ikke til å stå så fritt i forhold til hvilke emner de tar og i hvilken rekkefølge de tar dem, skyter Snekvik inn.

- Alt i alt tror jeg det blir en hjelp til studentene. De kommer til å ha nok å gjøre med å delta i de emnene de skal ta det semesteret, om ikke de skal prøve å ta flere fag ved siden av. Det er et resultat av at hvert emne krever kontinuerlig arbeid og vurdering hele semesteret. Men dermed blir man jo tvunget til å være bedre forberedt til eksamen, også. Og husk, det er likt for alle, sier Skeie.

Siste frist
Dette studieåret gjelder en overgangsordning for de studentene som ble tatt opp før høsten 2003. De har fortsatt sine gamle forskrifter. Det vil si at de også dette vårsemesteret kan melde seg opp på nytt i et ubegrenset antall emner, så lenge de ikke har hatt tre forsøk i emnet.

- Det dumme er at mange har en del fag de kunne tenke seg å ta opp, de bare har ikke gjort det ennå. Skulle de satt av dette året, da, til bare å forbedre gamle karakterer, spør Silje Vidnes Klokk.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland