- Ta makta fra forlagene (29.1.04, 18:54)

Forskningspublisering på nett kan svekke forlagsmonopolene og gi kontrollen tilbake til forskerne. - Universitetene må gå sammen og bygge opp en felles portal for forskningspublisering, mener direktør Ingar Lomheim ved Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Å få antatt artikler i de store akademiske tidsskriftene borger for god kvalitet og gir forskeren status og faglig anerkjennelse. Dette kommer både forskeren og institusjonen til gode. Ulempen er at forskerne må overlate alle rettigheter over materialet til forlagene. Forlagene dikterer vilkårene, bestemmer hvordan materialet skal brukes, hvem som skal få tilgang og til hvilken pris.

– Dette aspektet er viktigere enn diskusjonen om papirformatet er mer eller mindre komfortabelt enn det elektroniske, sier Lomheim.

KOSTBAR VARE: Akademiske tidsskrifter er en gullgruve for forlagsgigantene.

I klemma
- Det er uheldig at institusjonen som har forskeren på lønningslista må kjøpe tilbake artikkelen til skyhøy pris. Dette er bakgrunnen for det vi i bibliotekverdenen omtaler som tidsskriftkrisa og som startet for 10 – 15 år siden, poengterer Lomheim.

- Over hele verden kontrolleres stadig mer av forskningspubliseringa av noen få store og mektige forlag. Forlagsgigantene kjøper opp de små og vokser seg stadig større. Det blir stadig færre aktører på banen.

Grunnen er selvfølgelig at forskningspublisering har blitt meget god butikk. Mens den generelle prisindeksen har økt med 57 prosent de siste 15 årene, har prisen på fagtidsskrifter økt med 200 prosent. I gjennomsnitt har vi hatt en årlig prisøkning på 15 – 20 prosent på abonnementene. Enkelte har økt med 60 prosent. Konsekvensen er at vi har måttet si opp mange abonnementer, sier Lomheim.

Redning på internett?
Lomheim synes at forskerne bør ha dette aspektet i mente når de skal velge preferanse mellom trykte tidsskrifter kontra elektroniske. Økonomien tvinger bibliotekene til å gjennomføre knallharde prioriteringer. Ett av valgene handler om å si opp abonnementet på papirutgaven for tidsskrifter som også foreligger i elektronisk utgave. Situasjonen er den samme for universitets- og forskningsbiblioteker over hele verden.

Derfor er det nettopp bibliotekene som fører an i kampen mot det kommersielle publiseringssystemet. Det fremste våpenet er elektroniske arkiver og muligheter for uavhengig publisering på nett.

– Noen forlag har allerede åpnet for det som kalles "self archiving". Det innebærer at forskerne ikke overgir alle rettighetene til artiklene sine til forlagene men beholder mulighet til å publisere dem i lokale arkiver. Ordningen er lite kjent ennå men vi håper at forskerne vil støtte opp om den, sier Lomheim.

Alternativene
Blant dem som har kommet lengst med et slikt alternativ er BioMedCentral, som utgir ca. 100 biomedisinske tidsskrifter. De har skapt en profesjonell infrastruktur for publisering i åpent arkiv. Forretningsideen baserer seg på at institusjonen inngår en avtale som gir alle forskerne anledning til fri publisering. Både NTNU og Universitetet i Oslo har en slik avtale, som også omfatter universitetssykehusene.

Et annet eksempel er e-printarkivet arxiv. Her har en rekke fysikere arkivert forskningsdokumenter online. Artiklene er fritt tilgjengelige og blir mye brukt.

FAKTA

UBiT har sagt opp hundrevis av tidsskrifter siden 1990. Pr i dag abonnerer biblioteket på 6.000 betalte tidsskrifter. Samlet kostnad for abonnementene var i fjor 23 millioner kroner. Dette utgjør 70 prosent av hele litteraturbudsjettet.

Universitetets ansvar
- En annen mulighet er at universitetene går sammen og bygger opp en felles portal for forskningspublisering. Vi mener at universitetene må ta ansvar for å gjøre forskningen som skjer ved institusjonen fritt tilgjengelig for alle. De må kunne kreve at forskerne ikke gir eneretten på materialet sitt til tidsskriftene. I prinsippet burde all offentlig finansiert forskning være tilgjengelig på Internett. Slik vil vi kunne redusere makta til forlagene og stanse den vanvittige prisspiralen vi er inne, sier Lomheim.

Han viser til USA, som arbeider med en lov som sikrer at resultater av offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig og unntatt copyrightbestemmelser. – Dette kunne vi gjennomføre her til lands også, - det ville være en begynnelse, poengterer Lomheim.

- Tidsskriftene har en godt innarbeidet praksis for faglig kvalitetssikring som er viktig for forskerne. Kan en uavhengig forskningsportal også tilfredsstille dette behovet?

- Det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne bygge opp lignende systemer for elektroniske arkiver, sier Lomheim.

Tekst og foto: Synnøve Ressem