MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Data-avikerne på Kjemi (30.1.04, 10:17)

De fleste av oss bruker Microsofts verktøy når vi hengir oss til datalivets gleder og sorger. Men det finnes fortsatt noen som sverger til avvikende løsninger, selv om NTNU-politikken på feltet er at vi skal følge samme standard.

SEKS ÅR MED LINUX: - Vi har nå kjørt Linux i seks år og har hatt veldig lite driftsavbrudd, sier amanuensis Terje Bruvoll.
Amanuensis Terje Bruvoll ved fysikalsk kjemi bruker også andre dataløsninger enn dem Microsoft vil monopolisere verden med. Han laget programmer for NTHs første digitale datamaskin GIER så langt tilbake som i 1962, og er derfor en av dataveteranene på Gløshaugen.

Studenter drifter
I dag er han fornøyd bruker av det alternative operativsystemet Linux. I kjemimiljøet betjenes over 50 brukere via Linux-drevne servere, og driftspersonalet rekrutteres blant doktorgradsstipendiatene. Dermed får disse en ekstra datadimensjon som gjør dem enda mer attraktive på arbeidsmarkedet. Begge de to siste ”Linux-stipendiatene” har havnet som dataledere i virksomheter som har meteorologi som spesiale.

Lite virus
- Vi sparer mange penger i året på å bruke det lisensfrie Linux-systemet, påpeker Bruvoll. – Og datainnbruddet NTNU hadde i fjor, var vi lite berørt av, legger han til. - Det er ikke så interessant for hackerne å lage virus for Linux-plattformen.

PÅ VEI UT: Doktorgradsstipendiat Audun Røsjorde (bildet) tar seg av driften av Linux-systemet ved fysikalsk kjemi sammen med Einar Ryeng som nå har vært assistent på opplæring en tid. Røsjorde er på vei ut i arbeidslivet med Linux-ballast, og Ryeng er klar til å overta hovedansvaret.
Kjemikerne har stort behov for regnekraft, og det blir billigere å skaffe seg den nødvendige regnekraft med Linux operativsystem i bunnen. – Vi kan kjøre alle typer maskiner i vårt nett, sier Bruvoll. – Vi har også gamle Pentium-maskiner i nettverket.

Pragmatikere
- Er dere Microsoft-hatere?

- Nei, vi er pragmatikere. Det er et spørsmål om hva som fungerer, repliserer Bruvoll. - Et Linux-system er enklere å drifte og er billigere i drift. De fleste applikasjoner vi har bruk for, finnes under Linux. Programpakken Open Office er blitt stadig bedre og er helt gratis.

Linux sprer seg
At kjemikernes Linux-løsning fungerer godt, bekreftes av at denne løsningen sprer seg ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Flere miljø ved NT-fakultetet har valgt Linux - blant annet ved Institutt for fysikk - og flere vil det kanskje bli når Linux-senteret ved fysikalsk nå flyttes fra Kjemiblokk I til Realfagbygget.

Tekst og foto: Arne Asphjell