Data-avikerne på Kjemi
(30.1.04, 10:17) De fleste av oss bruker Microsofts verktøy når vi hengir oss til datalivets gleder og sorger. Men det finnes fortsatt noen som sverger til avvikende løsninger, selv om NTNU-politikken på feltet er at vi skal følge samme standard. |
SEKS ÅR MED LINUX: - Vi har nå kjørt Linux i seks år og har hatt veldig lite driftsavbrudd, sier amanuensis Terje Bruvoll. |
Amanuensis Terje Bruvoll ved fysikalsk kjemi bruker også andre dataløsninger enn dem Microsoft vil monopolisere verden med. Han laget programmer for NTHs første digitale datamaskin GIER så langt tilbake som i 1962, og er derfor en av dataveteranene på Gløshaugen.
Studenter drifter
I dag er han fornøyd bruker av det alternative operativsystemet Linux. I kjemimiljøet betjenes over 50 brukere via Linux-drevne servere, og driftspersonalet rekrutteres blant doktorgradsstipendiatene. Dermed får disse en ekstra datadimensjon som gjør dem enda mer attraktive på arbeidsmarkedet. Begge de to siste ”Linux-stipendiatene” har havnet som dataledere i virksomheter som har meteorologi som spesiale.
Lite virus
- Vi sparer mange penger i året på å bruke det lisensfrie Linux-systemet, påpeker Bruvoll. – Og datainnbruddet NTNU hadde i fjor, var vi lite berørt av, legger han til. - Det er ikke så interessant for hackerne å lage virus for Linux-plattformen.
|
PÅ VEI UT: Doktorgradsstipendiat Audun Røsjorde (bildet) tar seg av driften av Linux-systemet ved fysikalsk kjemi sammen med Einar Ryeng som nå har vært assistent på opplæring en tid. Røsjorde er på vei ut i arbeidslivet med Linux-ballast, og Ryeng er klar til å overta hovedansvaret. |
Kjemikerne har stort behov for regnekraft, og det blir billigere å skaffe seg den nødvendige regnekraft med Linux operativsystem i bunnen. – Vi kan kjøre alle typer maskiner i vårt nett, sier Bruvoll. – Vi har også gamle Pentium-maskiner i nettverket.
Pragmatikere
- Er dere Microsoft-hatere?
- Nei, vi er pragmatikere. Det er et spørsmål om hva som fungerer, repliserer Bruvoll. - Et Linux-system er enklere å drifte og er billigere i drift. De fleste applikasjoner vi har bruk for, finnes under Linux. Programpakken Open Office er blitt stadig bedre og er helt gratis.
Linux sprer seg
At kjemikernes Linux-løsning fungerer godt, bekreftes av at denne løsningen sprer seg ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Flere miljø ved NT-fakultetet har valgt Linux - blant annet ved Institutt for fysikk - og flere vil det kanskje bli når Linux-senteret ved fysikalsk nå flyttes fra Kjemiblokk I til Realfagbygget.
Tekst og foto: Arne Asphjell |