Ingen rusmiddelpolitikk ved NTNU (5.2.04, 14:02)

Har du problemer med flaska? Da er det opp til deg selv, gode kolleger eller sjefen din å ta affære. For noe annet system som fanger deg opp, finnes ikke ved NTNU.

UTSATT GRUPPE: Så mye som 40 prosent av vårt alkoholinntak er knyttet opp mot arbeidsplassen. Og forskere er en spesielt utsatt gruppe. De reiser mye og jobber mye for seg selv. Bak lukkede kontordører er det lett å skjule et alkoholproblem. Ill.foto: Tore Hugubakken

Rusmiddelforskere anslår at 5-10 prosent av en arbeidsstokk har problemer knyttet til rusmiddelbruk. Ved NTNU skulle det bety at mellom 200 og 350 av de ansatte har et litt for nært forhold til flaska eller pilleeska – av disse er minst 50 det vi kan kalle behandlingstrengende. Trolig flere.

Men i systemet, det vil si i HMS-seksjonen (Helse, miljø og sikkerhet), har de 4-5 rapporterte tilfeller. - Dette er folk som selv har tatt kontakt med oss eller med sin nærmeste leder fordi de ønsker hjelp, opplyser HMS-sjef Anne-Beth Holte.

Og hjelp får de, i form av samtaler og henvisning til andre instanser og spesialister. Men det skal åpenbart mye til for at en misbruker kommer så langt som til HMS-seksjonen. Det finnes ikke lenger et system som fanger opp problematikken, eller som driver bevisst forebyggende arbeid.

La ned Akan
Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (Akan) er en riksdekkende organisasjon som driver med rusomsorg og forebyggende tiltak på arbeidsplassen. Tidligere hadde NTNU Akan-utvalg, og Akan-kontakter som støtte i arbeidet med rusproblemer. Gjennom Akan-avtaler klarte mange rusmiddelbrukere å holde seg helt eller delvis tørrlagt.

Men arbeidet ble ikke holdt skikkelig i live. Midt på 1990-tallet var det rundt 20 universitetsansatte på Akan-avtale. I 1997 var det bare én. Så ble Akan lagt ned – og ansvaret for rusmiddelproblematikken ble en del av det ordinære lederansvaret.

Vet lederne det selv? Bare delvis.

FAKTA

Hjelp en kollega Faresignaler kan være høyt fravær, endret personlighet, ufliddhet, manglende konsentrasjon. Ha mot til å ta fatt i problemet! Ikke gyv løs på vedkommende, men fortell rolig om din bekymring. Hvis mistanken er reell: Be vedkommende ta kontakt med sin nærmeste leder. Leder vil i samarbeid med HMS følge opp. Hjelp kan være individuelle samtaler og henvisning til spesialister på området. Rusproblematikk er omtalt i HMS-håndboka.

Mangler kunnskap, savner Akan
En ringerunde til et utvalg ledere avslører to ting: At mange overhodet ikke har tenkt på at dette skulle være deres ansvar - og at de enda mindre vet hvordan de skal gripe an eventuelle problemer.

- De færreste ledere har kompetanse til å håndtere dette, så lenge det ikke gis noen opplæring. Alt er jo fakultetsdirektørens ansvar nå, men tida strekker ikke til, sier Gaute Ovesen oppgitt. Han er seksjonssjef ved et institutt, og tidligere Akan-kontakt - og beklager, som så mange andre, at NTNU la ned Akan.

- Med nedlegginga av Akan mistet vi det holdningsskapende og forebyggende arbeidet, sier Roar Johnsen, instituttleder på Samfunnsmedisin.

- Lederne må ta ansvar
HMS-seksjonen arrangerer, i samarbeid med Sintef og Studentsamskipnaden, arbeidsmiljøkurs to ganger årlig, der rusproblematikk inngår som tema. Bortsett fra dette har arbeidsmiljøopplæringen av ledere vært lite fremtredende, mener Holte, og slår fast at NTNU-lederes kompetanse til å håndtere rusmiddelproblemer hos sine ansatte, varierer mye. Hun er heller ikke sikker på om alle avdelingsledere er klar over det ansvaret de har.

Likevel er Holte tilfreds med nedleggelsen av Akan: - Tidligere var Akan et eget system ved siden av de andre personalsakene. Vi fikk en situasjon der instituttlederne overlot hele ansvaret til Akan-kontakten. Jeg ser ikke noen grunn til at rusmiddelmisbruk skal behandles annerledes enn andre problemer på personalområdet. Nå blir lederne nødt til å ta mer ansvar selv, sier Holte. – Dessuten er retningslinjene i Akan-avtalen og i HMS-tiltaksprogram identiske. Det er ingen endringer i forhold til det konkrete.

- Men hvis dette ikke fungerer så bra som det burde, kunne dere gjøre mer?

BEDRE UTEN AKAN: HMS-leder Anne-Beth Holte medgir at seksjonen hennes nok bare kommer bort toppen av et isfjell, men påpeker at ansvaret først og fremst ligger hos lederne. Arkivfoto: NTNU Info/Lars Kr. Iversen

- Vi kunne sikkert bli flinkere til å pushe på lederne og sette i gang målrettede prosjekter, men dette krever også en viss respons fra ledelsen.

Å drive oppsøkende arbeid er ingen god idé, mener Holte: - I dette arbeidet er vi avhengige av å skape tillit, og derfor må vi heller oppfordre folk til å ta kontakt med sin nærmeste leder eller med HMS-seksjonen.

Ikke prioritert
Ansvaret for at NTNUs ledere blir bevisstgjort problematikken, ligger i Organisasjonsavdelinga. Men organisasjonsdirektør Trond Singsaas har ingen planer om mer bevisstgjøring:

- Vi ser ingen grunn til å ta opp rusproblematikk som et genuint problem. Lederopplæringen skal rekke over så mange ting, derfor har vi ikke tid til å prioritere dette. Derimot jobber vi med å dyktiggjøre lederne til bedre personalansvar generelt, blant annet med fokus på medarbeidersamtaler.

- Synes du, ærlig talt, tilbudet til rusmiddelbrukerne er bra nok?

- Tilbudet vil alltid kunne forbedres. Men selv om det har skjedd en endring i organiseringen av ansvar, kan den enkelte påregne den samme støtte som tidligere, sier Singsaas.

Av Camilla Gerhardsen