LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Den allmenne sannhet (9.2.04, 14:36)

Flokkdyrene i pressen har vært opptatt av topplederes gode pensjoner og at mange går av ved fylte 60 år. Den allmenne sannhet ser ut til å være basert på spinalrefleks uten verken ettertanke eller hukommelse. I vår lokale andedam er den nye universitetsdirektøren aktuelt objekt.

For ca 25 år siden var pressen også opptatt av toppledere. Da var den vedtatte sannhet (i følge pressen) at toppledere var gamle gubber som hindret utvikling. Det vanlige var jo at de fulgte normal pensjonsalder. Meldingen var: Unge mennesker burde slippe til i ledende stillinger slik at man kunne få friskt blod, dynamikk og energi inn. Jeg skal ikke nevne eksempler fra den gang, men de som vil kan slå opp i gamle aviser.

Hvilken bedrift ville vel utsette seg for å få en treig, gammel toppleder? Den gang var det ikke ansett som et gode å slutte tidlig å jobbe. Det gjorde bare syke og senile - og hvem ville vel frivillig stemples som det. Selvsagt måtte det kompenseres for ulempen av å måtte slutte ved 60 :-) Løsningen ble relativt allmenne ordninger med aldersgrense på ca. 60 år og bedrifter som dekket forpliktelsene gjennom løpende pensjonsinnbetalinger. Hensikten var at bedriftene skulle slippe å brenne inne med gamlingene.

De som den gang var unge og dynamiske, går nå av med pensjon. Det ønsket datidens kritiske presse. Med tanke på behovet for arbeidskraft får vi vel være glad for at ikke alle velger å spille golf eller sole seg i Spania sammen med Carl I. Hagen. Kanskje også de unge og dynamiske begynner å se fordelen ved at også eldre er i arbeid - om ikke annet for å slippe å gjøre alt arbeidet selv?

Tore R. Jørgensen