Norge på vei mot krise i realfag (10.2.04, 15:44)

NTNU er i gang med en redningsaksjon for nasjonen: Det nye teknologilektor-studiet skal bidra til å fylle mangelen på lærere med realfaglig kompetanse i skoleverket.

Om få år blir det en skrikende mangel på lærere i realfag i norsk skole. Gjennomsnittsalderen for disse ligger i dag på 57 år. De kan gå av når de fyller 62, og mange gjør det.

Krise for Norge
Kvalitetsmeldingen legger opp til at faget Teknologi og design skal bli obligatorisk i norsk skole, og det vil kreve en ytterligere opptrapping av lærerkreftene som behersker dette feltet.

Og det gjør ikke saken bedre at Norge står svakt i forhold til andre land i Europa når det gjelder teknologi i skolen.

For å gi sitt bidrag til å avhjelpe den nasjonale krisen vi står overfor, har NTNU nedsatt en komité som har utredet en femårig, integrert teknologilektorutdanning, og de første studentene som får denne spesialiseringen ble tatt opp sist høst.

FØRST UT: Kristin Aarhoug og Øystein Birkeland tilhører første kull med teknologilektorer fra NTNU. Med pedagogisk ballast i utdannelsen ser de optimistisk på muligheten til å få jobb etter endt studium om vel fire år. Begge tar siv.ing-studiet i kjemi, som de mener er et spennende fag å formidle til andre.

Integrert utdanning
Siv.ing.-studenter har alltid hatt muligheten til å bygge på et ekstra studieår med pedagogikk for å få kompetanse til å undervise i skolen.

Det nye er at det nå er mulig å velge utdanning som kombinert teknologilektor/sivilingeniør. Studietiden er fem år som for vanlige siv.ing-studier, med de pedagogiske fagene og undervisningspraksisen bakt inn i studiet.

Det vurderes også å innføre en "2+3 modell" som innebærer at studentene kan velge lektorspesialiseringen etter å ha fullført to år i den ordinære siv.ing-utdanningen.

Flere valgmuligheter
Øystein Birkeland fra Sauda og Kristin Aarhoug fra Trondheim er to av de ca. åtte studentene som startet på teknologilektor utdanningen ved siv.ing-studiet i høst. På det tilsvarende studiet i realfag er det om lag 50 studenter.

- Jeg visste ikke helt om jeg ville bli lærer eller siv.ing, forteller Øystein. – Derfor så jeg på denne utdanningen som en fin mulighet til å ri begge hestene.

- Du har flere valgmuligheter når du er ferdig utdannet, anfører Krsitin som en viktig motivasjon for sitt valg. Hun ser det som en stor fordel i mange sammenhenger å ha en pedagogisk utdanning som ekstra ballast. - Formidling vil være viktig uansett hva slags jobb du havner i, mener hun.

Kluss med markedsføringen
En av årsakene til at det er forholdsvis få på studiet, er at det ble litt kluss med markedsføringen av det nye teknologilektorstudiet. Øystein så tilfeldigvis en plakat på T-banen i Oslo. Kristin fikk nyss i muligheten fra andre, og fikk rådgiveren på skolen til å ta kontakt med NTNU.

Inspirerende besøk
Begge er godt fornøyd med studiet så langt, og de er blitt meget inspirert etter å ha vært på besøk ved Vitenseteret og hos Newton-redaksjonen i NRK.
– Det kunne vært en fin jobb å være programleder for Newton, sier Kristin.

Men om det skulle være trangt om plassen i NRK, antar vi at når disse to er ferdige med studiene om vel fire år vil det være mange ledige plasser for teknologilektorer i norsk skoleverk.

Tekst og foto: Arne Asphjell