Studenter guider flyktninger (17.2.04, 15:31)

Norsk tradisjonskost og norsk grammatikk er ikke bare-bare for en nyankommen flyktning i Trondheim. Da kan det være godt med en flyktningguide. Over halvparten av guidene er studenter.

FÅRIKÅL: Silje Sandum har fått gode venner i brødrene fra Sierra Leone. – Neste gang skal vi lære dem å lage fårikål, smiler hun.

Er Sierra Leone mer enn blodig borgerkrig og diamanter? Det har Silje Sandum, student i statsvitenskap og sosialantropologi, fått svar på, etter at hun meldte seg som flyktningguide. Sammen med en venninne er hun guide for to brødre fra Sierra Leone, og fikk dermed mulighet til å dukke bak mediebildet og ned i en annen kultur.

- Når vi treffes, snakker vi alltid norsk. Det går veldig bra siden de begge snakker bra norsk etter et knapt år i Norge. Vi går på kafé eller sitter på biblioteket. Ofte hjelper vi dem med norskleksene, forteller Sandum, som innrømmer at hun av og til må repetere grammatikken selv.

Sandum synes at det å være guide er en ypperlig måte å foreta en politisk handling på, uten å nødvendigvis å skulle delta i partipolitikk. - Integrering er nødvendig for at samfunnet skal fungere. Her er språklæringen en nøkkelfaktor. Med gode språkkunnskaper kan man unngå mange misforståelser, mener hun.

PLANLEGGER:: (Bak f.v.:) Linda Holt, Jekatarina Tamm, Svetlana Rakazovick, Heidrun Bakke Orvik og (foran:) Carlos Pocasangre og Anna Knutsen er studenter fra Sosialhøyskolen med praksisopphold ved Flyktningeguiden. De skal drive en dagkafé og arrangere markadag med ski og akebrett.

Halvparten er studenter
Flyktningguiden ved Norges Røde Kors inngår som en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne FN-flyktninger. Guiden skal bidra til å bygge opp flyktningens nettverk, og være en personlig kontakt til norsk språk og kultur. Språktreningen blir et tillegg til norskkurset ved Senter for voksenopplæring.

Av 100 aktive flyktningguider er halvparten studenter, opplyser Sidsel Berit Tømmerås, som er daglig leder av tjenesten. Da hun startet flyktningguiden i Trondheim, satset hun bevisst på å få fotfeste i studentmiljøet. - Studenter har engasjement og nysgjerrighet, og dermed det som trengs for å bli flinke guider, mener hun.

LITE FORDOMMER: Sidsel Berit Tømmerås kurser guider på Røde Kors-huset. - Nordmenn er ikke så fremmedfiendtlige som mediene vil ha det til, er hennes erfaring.

At studenter reiser mer og at internasjonalt arbeid er i vinden, kan være årsakene til at så mange studenter viser sin interesse. - For noen bunner det i et samfunnsengasjement, for andre er det et springbrett til videre jobbmuligheter, sier Tømmerås.

Like interesser
- Å matche folk med felles interesser har vist seg å fungere veldig bra. Et faglig knutepunkt kan også være et fint utgangspunkt. For flyktningen vil dette gi muligheten til å omforme kunnskap fra hjemlandet til norske forhold. Blant flyktningene befinner det seg mange unge med høye ambisjoner om framtidige studier. Da er det en ekstra gevinst for dem å bli kjent med norske studenter, forklarer Tømmerås.

FAKTA

Dette er Flyktningguiden: Samarbeid mellom Trondheim kommune og Trondheim Røde Kors. Tilbud til nyankomne flyktninger som har fått innvilget opphold i Norge. En veileder til norsk kultur og samfunn. Guideperioden er minimum 9 mnd., og guiden må gjennomgå et introduksjonskurs. Tjenesten er basert på gjensidighet og likeverd. Trondheim kommune tar imot 240 flyktninger hvert år. Flyktningguiden hadde 94 koblinger i fjor.

Overvekten av unge jenter som ønsker å bli guide, gjør at det er flere mannlige flyktninger som ikke får guider. - Det optimale er at guide og flyktning er av samme kjønn, det gjør det lettere å håndtere kjønnsrollene. Derfor oppfordrer vi flere menn til å melde seg, sier Tømmerås.

Statsvitenskap og hip-hop
- Jeg har fått to gode venner. Vi har samme humor og felles interesser, forteller Sandum, som også kan utveksle faglige erfaringer med en av brødrene som har studert statsvitenskap i hjemlandet.

De fire deler også interessen for hip hop-musikken, og planlegger flere dansekvelder under diskolysene.

Tekst og foto: Camilla Gerhardsen