Fiskeoppdretternes nye "bibel" (9.2.04, 14:10)

Havet tømmes for vill torsk, og oppdrett av den populære matfisken blir stadig mer aktuelt. NTNU-forskere deler av sin kunnskap i ei ny bok som serverer all nødvendig kunnskap på ett fat.

Etter et snart fem år langt svangerskap dumpet endelig babyen ned i postkassen på Brattøra forskningssenter, direktesendt fra England. To av de tre redaktørene er ansatt ved Institutt for biologi og det er også et sterkt Trondheims-innslag blant forfatterne.

Boka med 528 sider om torsk, kveite, piggvar og andre kaldtvannsfrender er allerede tatt inn i pensumlista.

Tar med kunnskapen ut
- Målgruppen er først og fremst studenter og personell involvert i marin akvakultur. Mange av studentene blir rekruttert inn i næringslivet, så slik sett vil kunnskapen komme til nytte der, mener Elin Kjørsvik, som er en av redaktørene.

Akvakultur er den raskest voksende næringa i verden. Oppdrett av torsk ble for første gang prøvd ut i Norge for mer enn hundre år siden, men har ennå ikke tatt av på samme måte som laks. I fjor ble det produsert fire millioner torskeyngel i Norge. Det gjør Kjørsvik optimistisk.

Matvarekjeder sponser forskning
- Utviklinga de siste årene har vært rivende og overgår alle våre forventninger. Den internasjonale interessen for oppdrett av torsk er veldig stor, særlig i Storbritannia og i Canada som har blitt sterkt ramma av overfiske i havet. I Storbritannia har til og med de store matvarekjedene støtta forskning innen akvakultur, sier førsteamanuensen.

Også ved Institutt for biologi er interessen stigende.

- Arbeidsmarkedet er godt, og de siste årene har vi hatt en økning i studentmassen. For tida har vi rundt 50 hovedfagsstudenter i marine fag og akvakultur. Samtidig har vi flere store forskningsprosjekter på gang, forteller Kjørsvik.

Etterlengtet fagbok
Boka "Culture of cold-water marine fish" er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Flødevigen Marine Forskningsstasjon i Arendal. Den er ei av de første i verden som så omfattende tar for seg oppdrett av kaldtvannsfisk.

Forfatterne kommer fra både norske og internasjonale forskningsmiljøer. Kjørsvik og medredaktør Yngvar Olsen har selv skrevet og bidratt til flere kapitler.

TORSK PÅ MENYEN: Elin Kjørsvik og Yngvar Olsen er stolt av å kunne presentere ei ny bok om akvakultur for studentene. Bildet er tatt på brygga ved Trondjems biologiske stasjon i Heggdalen, med Trondheimsfjorden i bakgrunnen.

Ifølge Kjørsvik, er det stor etterspørsel etter kompetanse innen feltet.

- Vi har mangla gode og spesifikke fagbøker i lang tid, og måttet nøye oss med å lete opp informasjon fra ulike kompendier og lærebøker. I denne boka finner studentene alt de trenger å vite om hele produksjonskjeden, sier Kjørsvik.

Pioner fra Trondheim
Næringslivets fokus på lakseoppdrett har vært med på å sette oppdrett av kaldtvannsfisk på sidelinjen, blant annet økonomisk, ifølge Kjørsvik.

Men også manglende kunnskap, særlig om yngelproduksjon, har vært en stor flaskehals. Torskelarver er veldig små og ømfintlige og dermed mye vanskeligere å drette opp enn lakselarver.

Allerede i 1936 beviste professor Gunnar Rollefsen ved Trondhjems biologiske stasjon som den første i verden at marine fiskelarver kan overleve på annet enn naturlig mat. NTNU-ekspertisen finnes nettopp innen yngelproduksjon, og en stor del av boka handler derfor om det.

Torsk på frammarsj
Kjørsvik tror laks i uoverskuelig framtid vil være lokomotivet i norsk oppdrett. I fjor ble det produsert 500.000 tonn laks, det er langt mer enn landets kjøttproduksjon. Samtidig ble det produsert 1.500 tonn torsk.

- Forskjellen er stor, men prosentvis har det vært en veldig sterk økning innen torskeoppdrett. Og vi ser ikke for oss at produksjonen av marin fisk skal stagnere, heller tvert imot, sier Kjørsvik.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes