Handikappet av ny teknologi (22.2.04, 14:34)

Hadde du våget å gi fra deg bankkort og PIN-kode til en tilfeldig forbipasserende? Det er noen ganger eneste alternativ for synshemmede som vil ta ut penger fra en minibank.

Utilgjengelige minibanker var et sentralt tema på konferansen "IKT skaper nye funksjonshemminger" i Trondheim fredag. Så er også banktjenester blant kampsakene til arrangøren av konferansen, Norges Blindeforbund (NBF).

FOR ALLE: Liv Øvstedal (t.v.) og Helen Gansmo er talskvinner for at teknologiske løsninger skal kunne brukes av alle. Det kan foreløpig ikke denne bankautomaten.

Hverdagsteknologi som minibanker, betalingsterminaler og elektroniske køordningssystemer er ofte uoverstigelige hindere for blinde og svaksynte.

For dyrt?
Ellen Fjellheim fra NBF redegjorde for en fersk undersøkelse, som nettopp er gjennomført blant 400 synshemmede om deres bruk av hverdagsteknologi. Bare 63 prosent av de spurte hadde minibankkort. I denne gruppen sa to av tre at det var vanskelig eller umulig å bruke minibank. 42 prosent overlot bankkortet til andre og fikk tatt ut penger uten selv å være til stede.

Det finnes teknologi som kan avhjelpe de fleste problemene, og nye løsninger er stadig under utvikling. Problemet er bare at bankene nødig vil gjøre de nødvendige investeringene og ta i bruk de nye hjelpemidlene.

Rundt hjørnet lurer stadig nye utfordringer. For eksempel skal St. Olavs hospital ta i bruk elektronisk pasientkommunikasjon. Pasientene skal legge inn sine bestillinger via en pekeskjerm i stedet for å tilkalle hjelp med den tradisjonelle ringeklokka. Hva skjer når pasientene ser dårlig og trykker feil? En trenger ikke være blind for å forestille seg skrekkscenarioene.

U-LAND: Sverige har for lengst tatt i bruk talende minibanker, men Norge er et u-land på området.

Universell design
- Feilen er at de fleste tilpasninger for funksjonshemmede skjer i etterkant og blir hengt på som ekstrautstyr. De burde være med helt fra starten av. Målet bør være å utvikle produkter og tjenester som skal passe for alle, såkalt universell design, sier Liv Øvstedal ved Sintef Veg og samferdsel. Hun har jobbet mye med tilrettelegging for ulike typer funksjonshemming og skal begynne på en doktorgrad i universell design.

Hun får støtte av Helen Gansmo ved Senter for tverrfaglige kulturstudier. Hun er opptatt av hvordan nye tekniske løsninger i hverdagslivet henholdsvis ekskluderer og inkluder ulike brukergrupper i hverdagslivet.

Både Gansmo og Øvstedal er talskvinner for å designe løsninger som kan ivareta et bredt spekter av behov. For eksempel vil mange løsninger som er spesielt tilrettelagt med hensyn til blinde og svaksynte, ofte være midt i blinken for en stor gruppe eldre.

Talende internettavis
Åge Nigardsøy i NBF Trondheim framhever at forbundet har og har hatt godt samarbeid med NTNU om mange prosjekter.

– Svakheten er at det ofte har begrenset seg til prosjekter. Det har ikke kommet så mange konkrete resultater, sier Nigardsøy. Men det finnes unntak. For eksempel er NTNU involvert i utviklingen av en stemmestyrt internettavis som kan betjenes via telefon. Meningen er å få med flere store aviser i prosjektet, deriblant VG og Adresseavisen.

Tekst og foto: Synnøve Ressem