17 forfattere - én artikkel (25.2.04, 13:05)

Antall medforfattere til vitenskapelige artikler øker. NTNU-rekorden er visstnok 17. Men ute i verden kan det være hundrevis av navn bak én artikkel.

FIKK HJELP: Steinar Engen (t.v.) og Bernt-Erik Sæther er radarparet som har skrevet den vitenskapelige artikkelen i 2003 med flest medforfattere. Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell.

Myten om den ensomme og geniale forsker er og blir en myte. Det siste tiåret har stadig flere forskere funnet ut at de må jobbe sammen for å komme videre i vitenskapen. Det viser seg i de vitenskapelige artiklene som skrives. Det vanlige nå er at en drøss med forskere tituleres som forfattere i artikler som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter.

Kretsmester i forfatterantall
Etter det Universitetsavisa har klart å bringe på det rene, er rekorden ved NTNU i 2003 hele 17 forfattere på én artikkel. Det er biologen Bernt Erik Sæther og matematikeren Steinar Engen ved NTNU og 15 andre europeiske forskere som står bak artikkelen om "Climate variation and regional gradients in population dynamics of twohole-nesting passerines." Fugleforskerne har skrevet artikkelen for Proceedings of the Royal Society of London.Series B- Biological sciences.

LANG, LANG REKKE: 17 forfattere måtte til for at artikkelen om hulerugere kunne bli til.

Krevde å bli medforfatter
- Det er i praksis Bernt-Erik og jeg som har skrevet denne artikkelen. Men vi var helt avhengig av datamaterialet til en del andre forskere for å få til denne oversiktsartikkelen, forklarer Steinar Engen.

Noen av de andre forskerne insisterte på at de fikk status som medforfatter så lenge de bidro med viktig bakgrunnsmateriale. For de fleste av forskerne var ikke dette viktig. Men Sæther og Engen bestemte seg denne gangen å behandle alle likt, og da ble det 17 forfattere på den ene artikkelen.

Engen synes ikke det er problem at mange av medforfattere ikke har vært med å skrive selve artikkelen, og tror det er godt kjent i fagmiljøet hvem som har gjort hva i denne artikkelen.

256 forfattere - én artikkel
Men den uoffisielle kretsrekorden på 17 forfattere blekner i forhold til en artikkel som ble publisert i Nature i februar 2001. Her ble 256 forfattere kreditert for én og samme artikkel. Så var også prosjektet med å kartlegge de cirka tre milliarder enkeltkodene i menneskes DNA så arbeidskrevende at det måtte fordeles på 50 forskergrupper rundt omkring i verden.

- Det er slutt på den tida hvor forskeren kunne arbeide alene, sier Edvard Moser. Arkivfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Slutt på solo-forskeren
- Mange forfattere på én artikkel reflekterer at det er slutt på den tida hvor en arbeider alene. Du finner knapt artikler om eksperimentell forskning som er skrevet av bare én person, sier professor Edvard Moser,

Han er leder av Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU. På dette senteret er det å jobbe i team og på tvers av faggrensene helt naturlig. Moser sier at hans faggruppe legger vekt på at medforfattere ikke bare skal ha lest og kommentert en artikkel, men også gitt et betydelig intellektuelt bidrag underveis.

Må ha retningslinjer
Praksisen med medforfatterskap er forskjellig i fagmiljøene. I noen fagmiljøer er terskelen for å bli medforfatter lavere enn andre. Moser advarer mot en kultur hvor det går inflasjon i at forskere blir forfattere på artikler de knapt har medvirket til.

- Du må være høyst delaktig i prosessen. Innenfor mitt fagområde er det enighet om å følge felles retningslinjer, for det er noe forskere og faget tjener på, sier Moser.

Se alle NTNU-forskernes publikasjoner i 2003.

Av Tore Hugubakken