MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Mer penger eksternt - færre folk internt? (7.3.04, 19:00)

Hvis næringslivet bruker mer penger på forskning risikerer man at forskerne forsvinner fra universitetene, hevdes det i ny undersøkelse.

Finansieringen av forskningen i Norge er dårlig, sett i forhold til andre europeiske land. Dette kommer fram i en ny undersøkelse hvor forskningsvilkårene i Norge er sammenlignet med situasjonen i Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia.

KAMP OM PENGENE: Økende andel av eksternt finansiert virksomhet gjør kampen om pengene tøffere.
Illustrasjon: NTNU Info/Elin Horn
Norge henger etter
Mens næringslivets finansiering av forskningen har økt kraftig i land som Sverige og Finland det siste tiåret, er ikke tendensen den samme hos oss.

Samtidig viser det seg at mye penger fra næringslivet gjør at interessen for å arbeide i private forskningsinstitutter utenfor universitets- og høyskolesektoren øker. Særlig Finland har opplevd at de best kvalifiserte kandidatene til vitenskapelige stillinger søker seg bort, på grunn av attraktive lønns- og karrieremuligheter i privat sektor.

Fører til usikkerhet
Men aldri så galt i Norge at det ikke er godt for noe. For med lav andel av ekstern finansiering er det faktisk lettere for universitetene å beholde dyktige vitenskapsfolk.

Det er heller ikke gitt at mere private penger, eventuelt på bekostning av statlige grunnbevilgninger, er et ubetinget gode for forskningen ved universitetene, hevdes det videre i undersøkelsen, som er utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). For det følger mye usikkerhet i kjølvannet av en slik type finansiering. Og stor konkurranse om midler kan, sammen med usikre og svært tidsavgrenset midler, bidra til fragmenteringen av forskningen, heter det i rapporten.

Mer administrasjon?
I Sverige har den sterke økningen i andelen eksterne midlier påvirket både fakulteter, individuelle forskere og forskergruppers muligheter til å bestemme innholdet i forskningen.

Dessuten brukes mer tid til administrative oppgaver. Stadig mer av forskernes tid går med til å skrive søknader om midler og til å rapportere resultater.

Av Tore Hugubakken

Her kan du lese hele rapporten (PDF-fil).