Mer penger eksternt - færre folk internt? (7.3.04, 19:00)

Hvis næringslivet bruker mer penger på forskning risikerer man at forskerne forsvinner fra universitetene, hevdes det i ny undersøkelse.

Finansieringen av forskningen i Norge er dårlig, sett i forhold til andre europeiske land. Dette kommer fram i en ny undersøkelse hvor forskningsvilkårene i Norge er sammenlignet med situasjonen i Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia.

KAMP OM PENGENE: Økende andel av eksternt finansiert virksomhet gjør kampen om pengene tøffere. Illustrasjon: NTNU Info/Elin Horn

Norge henger etter
Mens næringslivets finansiering av forskningen har økt kraftig i land som Sverige og Finland det siste tiåret, er ikke tendensen den samme hos oss.

Samtidig viser det seg at mye penger fra næringslivet gjør at interessen for å arbeide i private forskningsinstitutter utenfor universitets- og høyskolesektoren øker. Særlig Finland har opplevd at de best kvalifiserte kandidatene til vitenskapelige stillinger søker seg bort, på grunn av attraktive lønns- og karrieremuligheter i privat sektor.

Fører til usikkerhet
Men aldri så galt i Norge at det ikke er godt for noe. For med lav andel av ekstern finansiering er det faktisk lettere for universitetene å beholde dyktige vitenskapsfolk.

Det er heller ikke gitt at mere private penger, eventuelt på bekostning av statlige grunnbevilgninger, er et ubetinget gode for forskningen ved universitetene, hevdes det videre i undersøkelsen, som er utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). For det følger mye usikkerhet i kjølvannet av en slik type finansiering. Og stor konkurranse om midler kan, sammen med usikre og svært tidsavgrenset midler, bidra til fragmenteringen av forskningen, heter det i rapporten.

Mer administrasjon?
I Sverige har den sterke økningen i andelen eksterne midlier påvirket både fakulteter, individuelle forskere og forskergruppers muligheter til å bestemme innholdet i forskningen.

Dessuten brukes mer tid til administrative oppgaver. Stadig mer av forskernes tid går med til å skrive søknader om midler og til å rapportere resultater.

Av Tore Hugubakken