Brit Mæhlum: 15 minutes of fame (5.3.04, 12:19)

Stille og rolig har Brit Mæhlum skjøttet sitt verv i Norsk språkråd i fire år. Uten at noen har viet verken henne eller rådet særlig interesse. Men for et par uker siden eksploderte det. Noen ynkelige beikenpakker og ei flaske sur kianti var alt som skulle til.

FRI FUGL: – Språkrådet er bygd opp på og organisert etter målstriden. Mange stemmer etter tilhørighet og ideologisk overbevisning. Men je er fri!

Nå har de verste dønningene lagt seg og beiken-fnisingen stilnet – i hvert fall til neste gang Språkrådet skal norvagisere. Professor Mæhlum er ikke lenger aktuell som utbrettspike i VG eller som hyppig avbildet i mediene, under en lattermild avstemningsseanse. Hun har hatt sine 15 minutes of fame, samt en ukes ferie i Barcelona, og er i grunnen parat til å pusle med det mer dagligdagse der oppe på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

– Forresten stemte jeg nei til beiken, jeg altså, presiserer professoren. – Til køpp, rokk og kianti også. Av litt diffuse grunner, kanskje. Jeg er absolutt for å fornorske skrivemåten av utenlandske ord. Men vi er så vanebefengt i skrift, og bacon er et dagligdags ord som vi har skrevet sånn i evigheter. Da vi googlet på ’beiken’, fikk vi visst ikke mer enn seks treff eller noe slikt.

– Googler dere i Språkrådet?

FAKTA

Brit Beiken Mæhlum Alder: 46 år Kommer fra: Dokka i Oppland Bor: Bakklandet Sivilstatus: Gift Yrke: Professor i nordisk språkvitenskap ved Unit/NTNU siden 1995 Ja til: Soling, løping, Italia, julebukker og janitsjarmusikk Nei til: Ideen om at norsk vil forsvinne – og til NTNU-navnet Aktuell som: Medlem av fagnemnda i Språkrådet

– Hele tida. Det er imidlertid en stor feilkilde, for søkemotorer finner ikke alt. Men det er usus, altså bruken, som ofte ligger til grunn for de forslaga vi kommer med om endringer av rettskrivningsregler. Når folk har sagt eller skrevet noe på en bestemt måte lenge nok, selv om det er ”feil”, kan det være tid for en ny rettskrivingsregel eller en ny tillatt form.

– Som når verbet 'å lykkes' bøyes annerledes i den nyeste ordboka mi enn i den forrige utgaven?

– Ja. Eller at mere er tatt inn igjen som lovlig form, ikke bare mer. Eller at h’en i hverken igjen er blitt tillatt. Den ble fjerna alt i 1951, men det er det visst enkelte aviser som aldri har oppdaga.

– Sånt sitter dere og bestemmer?

MANGLER TEKKE: – Jeg har foreslått at Språkrådet ansetter en mediekonsulent.

– Vi bestemmer ikke. Vi, det vil si fagnemnda for bokmål og nynorsk, foreslår. En gang i året samles hele rådet og stemmer over forslagene. De som blir godkjent, går videre til Kultur- og kirkedepartementet som foretar den endelige sandpåstrøinga. Og så kommer forandringene smått om senn inn i ordbøkene. Det tar sin tid – mye vi har foreslått, ligger fortsatt på vent i departementet. For eksempel en liberalisering av bruken av ennå og enda, tror jeg. Og ganske mange nynorskendringer.

– Hva som helst kan bli tillatt, bare folk bruker det gæernt lenge nok?

– Nei, det går ei grense for populismen. Vi gir ikke slipp på ethvert prinsipp heller.

– Det blir mye spetakkel hver gang dere er ute med forslag til fornorsking av utenlandske ord?

FAKTA

Norsk språkråd Opprettet i 1971. Er statens rådgivende organ i språkspørsmål. Fører tilsyn med oppfølging av målloven. Gjør vedtak i spørsmål om læreboknormal og rettskriving. Gir råd og rettledning til offentlige og private institusjoner og enkeltpersoner. Gir råd om skrivemåte for stedsnavn. Teller 38 personer som representerer utdanningssystemet og alle organer som arbeider med språkspørsmål og kultur. Legges ned i 2005 Rådet skal legges ned neste år, og erstattes av et nytt ”Kompetansesenter for norsk språk”.

– For det meste er alt fredelig, andre ganger blir det plutselig ramaskrik. Det kom ganske bakpå oss denne gangen. Mediene skriker mye mer enn folk flest. De har alltid elsket å henge ut Språkrådet. Og forteller aldri at det stort sett er snakk om nye valgfrie former, ikke pålagte. Men det er klart at Språkrådet opp gjennom åra har gjort dumme, utaktiske ting også. Vi har vel ikke helt hatt medietekke.

SYLFEST-DÖDAREN: – Sylfest Lomheim har elska å raljere over Språkrådet. Nå har han blitt direktør der. Vi er hylende uenige om mye, men det går nok bra.

– Hva er det dummeste du har vært med på?

– Bannan-feiden for to år siden, da sekretariatet i rådet ba fagnemnda utarbeide retningslinjer om en standardisert uttale av norsk, så de kunne gi folk som spurte etter korrekt uttale, et slags svar. Vi laga motvillig noe til internt bruk i sekretariatet, og syntes at folk gjerne kunne få si bannan og buttikk selv om de var på TV. Men så kom saka i mediene, og så ble det masse rabalder og vås med at ”nå har Språkrådet vedtatt at Kongen må si bannan i trontalen”. Jeg kunne ikke gå i et selskap hele det neste året, uten å få høre det der.

FOBISK: – Språkrådet har veldig fine nettsider. Jeg var inne på dem for første gang i går. Je er kjent for å ha litt slik data-fobbi, vet du.

– Du snakker ganske bannan selv? Har du aldri følt presset fra Oslo Vest?

– Har aldri vurdert det som serriøst alternativ. Ubehaget ved at folk synes je prater vullgært, er mindre enn ubehaget ved å legge om. Men i Danmark lyt je jo knote litt. Da føler je mei så dom!

Tekst og foto: Lisa Olstad