MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Nytt lys over Nidarosdomen (10.3.04, 16:27)

Norges eldste musikk ble uroppført i Nidarosdomen, og komponisten kan utmerket godt ha vært trønder. Sprenglærd i de fleste disipliner og med genuin interesse for sang.

De første musikkverkene som ble skapt her i landet, ble nemlig skrevet i Nidaros på 1100- og 1200-tallet. Nøyaktig hvem som sto bak og hvor vedkommende kom fra, er uvisst. Sikkert er imidlertid at komponisten måtte ha god kunnskap i latin og det liturgiske systemet, i tillegg til å være notekyndig og ha erfaring med sangframførelse.

HISTORISK: Andreas Haug med koret i bakgrunnen, hvor Norges eldste musikk ble uroppført.
Sangens hus
- Sangen hadde en sentral plass i Nidarosdomen på katolsk tid, forteller Andreas Haug, professor i musikkhistorie ved Senter for middelalderstudier. -Sangen omfattet ritualer og tekster og ble uttrykt gjennom ulike sangformer og musikk. Dette foregikk i kordelen av katedralen, som også kalles ”sanghuset” eller ”sangens hus”, sier Haug.

Om det fenomenet skal han snakke mer om på en internasjonal workshop ved Senter for middelalderstudier i morgen, torsdag.

Ny musikk
- Det spesielle med Nidarosdomen var at det oppsto et behov for egne sanger til feiringen av St. Olav. Dermed ble sangsamlingen Olav Officium til. Det ble også laget sanger til feiringen av det hellige blodrelikviet, Fingergull Officium. Så kom reformasjonen og alle latinske sangbøker ble ødelagt. Vi har tilbake bare rester av kildematerialet, som i dag er bevart på Riksarkivet i Oslo. Der har de ligget i glemselen fram til de siste årene, opplyser Haug.

Kulturell utviklingsprosess
Det er nettopp den tidlige kirkemusikken som i sin tid lokket historieprofessoren til Senter for middelalderstudier. Han kom fra en stilling ved Universitetet i Stockholm, men er opprinnelig fra Bayern i Tyskland. Blant det han syns er interessant, er å studere den kulturelle utviklingsprosessen rundt Nidarosdomen. Hvordan skjedde den kulturelle integreringen med Europa. Hvordan var framveksten av religionshistorie, bokhistorie, skriftlighet og musikk?

Hva skjedde hvor, og hvorfor
Interessen deler han med fagfolk fra mange ulike fagdisipliner rundt om i verden. I morgen, tordag, møtes noen av dem, og skal ta for seg funksjonaliteten i Nidarosdomen: Hvordan ble katedralen brukt, hva skjedde i bygningen og hvilken sammenheng er det mellom det og hvordan bygningen ble utformet?

Workshop´en går over tre dager og foredragene er åpne for alle.

Tekst og foto: Synnøve Ressem