Er alle Nobelpriser fortjent? (11.3.04, 09:19)

Nei, mener professor Robert Marc Friedman som har studert Nobelhistorien grundig. Dessuten er det noen åpenbare kandidater som aldri fikk invitasjon til prisutdeling i Stockholm.

Det er ingen enkel oppgave for komiteen å skulle plukke ut den vitenskapsmann innenfor et bestemt område, som har gjort seg fortjent til prisen som regnes som den ypperste utmerkelse i den vitenskapelige verden: Nobelprisen.

TILGJENGELIG: Friedmans bok kan lånes på Realfagbiblioteket.

Bok om Nobelprisen
Norges eneste professor i vitenskapshistorie, Robert Marc Friedman ved Universitetet i Oslo, har gått grundig inn i tildelingen av de vitenskapelige Nobelprisene gjennom tidene og konkluderer med at det er tatt mange tvilsomme avgjørelser. Han har skrevet bok om sin Nobel-skepsis: ”The Politics of Excellence: Behind the Nobel Prize in Science”.

Friedman var invitert til å snakke om temaet i Vitenskapsteoretisk Forum (Vitforum) ved NTNU, og han innledet med et eksempel som Nobelinstituttet neppe er så stolt av: Forhalingen av tildelingen av fysikkprisen til Einstein.

Trang tildeling for Einstein
Fra det vitenskapelige miljøet var det gjennom flere år et krav at Einstein burde få prisen for relativitetsteorien. Men fysikkomiteens mektige mann, Alvar Gullstrand, var sterkt imot dette. Han var meget skeptisk til Einsteins teorier, og uttalte at Einstein aldri burde få Nobelprisen, selv om hele verden forlangte det.

FATALE TILFELDIGHETER: ”Hvis et av medlemmene i komiteen er forkjølet, kan tildelingen få et helt annet utfall," skal et komitemedlem ha sagt ved en anledning ifølge Friedman.

Under en solformørkelse i 1919 ble det foretatt målinger av bøying av sollyset som bekreftet relativitetsteorien, men Gullstrand holdt igjen. Han satte seg fore å bevise at relativitetsteorien var feil, noe han ikke klarte. Presset for å anerkjenne Einsteins innsats økte, og en form for kompromiss ble inngått i 1921 da Einstein endelig ble tildelt Nobelprisen i fysikk – ikke for relativitetsteorien, men for å ha oppdaget den fotoelektriske effekten.

Som et svensk flagg
Friedman hadde mange flere eksempler på tildelinger som var høyst tvilsomme, og på personer som absolutt burde fått prisen men som ble oversett av årsaker som lå utenfor det vitenskapelige, politikk for eksempel. Han mente å kunne påvise flere tilfeller der svensk vitenskaps plass i verdensbildet spilte en rolle ved tildelingen. Den nevnte Gullstrand uttalte ved en anledning at ”enhver Nobelpris kan betraktes som et svensk flagg, stilt til skue for hele verden”.

Provinsiell i starten
Fortsatt er det slik at vurderingskomiteene besettes av medlemmer av Det Kongelige Svenske Vitenskapsakademi, men det er åpent for alle nasjonaliteter å foreslå kandidater. Friedman mener at i de første femti år av prisens drøyt hundreårige historie kunne nok de svenske akademikerne være vel provinsielle og ha problemer med å ha et ”verdensblikk” på vitenskapen, men det har bedret seg mye etter 1950.

INGEN DÅRLIG TAPER: - Jeg har fått mange priser i løpet av karrieren, så det er ikke slik at jeg er en dårlig taper, forsikret Friedman forsamlingen om. I bakgrunnen leder av Vitforum, førsteamanuensis Helge Høibraaten ved Filosofisk institutt.

Det som kan volde problemer ved dagens tildelinger, er hvordan man skal definere fagområdene. Utviklingen skjer raskt, nye disipliner kommer til, og det blir vanskelig å trekke grensene. Skal for eksempel astrofysikk være en del av fysikk?

Nobel Light
I kommentarrunden etter foredraget påpekte professor i matematikk ved NTNU, Christian Skau, at siden Nobelprisen har fått sitt ry som den mest prestisjetunge pris på vitenskapens område, så kan ikke de vurderinger og tildelinger som er gjort i årenes løp, ha vært så riv ruskende gale.

Skau var mer skeptisk til Nobelprisen i økonomi, som han betrakter som en ”Nobel Light”. Som matematiker har han sett litt nøyere på den matematiske biten som lå bak en tildeling på dette feltet for noen år siden, og det karakteriserer han som skrøpelige greier.

Tekst og foto: Arne Asphjell