LESERBREV Trond Andresen: Prinsippløst av rektor i Hussein-saka
(14.3.04, 20:40) Førsteamanuensis Bassam Hussein ble bedt av fakultetsdirektør Erik Lund om å
fjerne lenka til en protest mot Israels mur i sin e-postsignatur. Nå har
rektor trukket dette tilbake. Så langt er dette bra. Men begrunnelsen bør
diskuteres nærmere. Rektor sier til UA den 8. mars: "Strengt tatt har vi lov til å nekte ham å ha denne signaturen, men vi har kommet til at det ikke er klokt å ta en kamp på dette". Dette er merkelig prinsippløst fra den personen som er valgt til å lede vårt universitet - rektor gir seg bare fordi motstanden er for stor. Har rektor glemt at NTNU faktisk har vedtatte retningslinjer som er relevante for denne saka? - Det tror jeg ikke, for jeg minnet om dem i et leserinnlegg i UA den 22. februar.
I NTNUs strategi, som er det mest sentrale retningsgivende dokument for hvordan vi skal te oss her ved NTNU, står det at vi skal "bevare og utvikle den særegne universitetstradisjon med en demokratisk og frimodig atmosfære". Denne paragrafen har sjølsagt bare betydning i saker hvor det er konflikt om
ytringer - det er derfor den står der. Hussein gjør noe rektor "misliker".
Men hva så - ut fra paragrafen er det Husseins soleklare rett. Det særegne ved
universitetet (det burde være slik overalt ellers i samfunnet også) er at
folk skal føle at de - så lenge de skjøtter sine arbeidsoppgaver på
tilfredsstillende vis - med meget stor takhøyde skal kunne si og gjøre ting
som andre synes er kontroversielle, uten at de skal føle at jobbsikkerheten
deres er truet. Mener Hiis Hauge at paragrafen ovenfor kan tolkes på noe
annet vis?
Ellers vrøvler rektor når han setter Husseins signatur i bås med
masseutsendelse av uønsket e-post ("spam"). Husseins signatur innebærer
ikke masseutsendelse til folk som ikke ønsker å motta e-post fra ham, den
inngår bare i den normale e-post han sender fra seg, til folk som han
korresponderer med slik vi andre også gjør.
Så til et annet poeng: Jeg har forstått NTNUs organisasjonsstruktur slik at
Universitetsdirektør og fakultetsdirektører bare har instruksjonsmyndighet
overfor teknisk-administrativt personale, ikke akademisk ansatte. Disse er i
stedet underlagt rektor, dekan og instituttleder. Jeg tror derfor ikke at
fakultetsdirektøren formelt hadde rett til å pålegge en førsteamanuensis noe
som helst - dette måtte i tilfelle ha skjedd fra en av hans akademiske
overordnede. Når fakultetsdirektøren blandet seg inn i Husseins
e-post-signatur var ikke dette bare politisk uklokt, jeg tror ikke han har
formell myndighet her. Dette vil jeg gjerne ha oppklart.
Gjennom Hussein-saka kan vi observere hvordan en administrativ leder søkte å bryte ei viktig grense som ikke har blitt brutt tidligere - noe som kunne betydd en ytterligere reduksjon i NTNU-lærernes autonomi. Vi er - gjennom de siste årenes "reformer" - blitt fratatt flertallet i NTNUs styringsorganer, og er derfor kommet i en situasjon hvor vi i stedet for å styre universitetet, må føre en fagforenings-preget defensiv kamp både for våre egne interesser og for det vi mener er universitetets behov. Dette er et problem for oss, men på lengre sikt vil det vise seg at det er et enda større problem for universitetet og samfunnet.
Til slutt spør jeg - som teknolog - hvorfor tausheten i denne prinsipielt
interessante og viktige saka hær vært så stor fra Dragvoll. Der har Hussein
kolleger som forsker og underviser i sosiologi, organisasjon, filosofi,
etikk. Har de da ingenting å melde?
Trond Andresen
Institutt for teknisk kybernetikk
p.t. Newcastle, Australia |