BREV HJEM FRA KINA:
Litt rødt på vitnemålet
(14.3.04, 20:46) Hvorfor ikke sette litt kommunistisk preg på vitnemålet? Kina er kanskje det mest spennende landet i verden akkurat nå.  |
| TRANGT OM SALIGHETEN: Shanghai er overbefolket, og det er folk "overalt". Det er like mye folk hele tiden som det er i Klæbuveien etter en Rosenborgkamp i Trondheim.
|
Og Shanghai er den mest spennende byen i Kina!
Kommunistpartiet investerer enorme summer for å gjøre byen til den verdensbyen den var for 100 år siden. Nye bygninger rives på en dag, for å gi plass til nye. En dag vi var på vei til skolen, var en hel bygning plutselig borte. Innen vi var dratt, sto det en nesten ferdig ny bygning på tomta. Det går raskt å bygge nye veier og store hus når skiftarbeiderne går døgnet rundt. Ifølge avisen Shanghai Daily passerte Shanghai 20 millioner innbyggere mens vi var der. Det gjør byen til en av verdens aller største, og større enn hele Australia.
 |
| STADIG TIL STEDE: Brevskriveren foran landsfaderen Mao Zedong, som 25 år etter sin død fortsatt setter sitt preg på Kina.
|
Masterstudenter i statsvitenskap og enkelte andre fag kan ta 15 studiepoeng i Shanghai hver høst. Studiet skjer i samarbeid mellom Institutt for sammenlignende politikk ved UiB og et institutt ved et av Kinas mest prestisjefylte universiteter, Fudan University. Ved dette universitetet finnes Nordic Centre, som NTNU er bidragsyter til sammen med de aller fleste universitetene i Norden.
Praktisk info
Det er mange som ikke kjenner til muligheten til å ta deler av mastergraden i kommuniststaten. Etter min mening er kurset en skikkelig mulighet til å få i pose og sekk:
Kurset er gratis for deg som student, Lånekassen gir stipend til gebyret og til reisen til Shanghai (70 prosent stipend, 30 prosent lån).
Hele kurset er et intensivkurs på sju uker, slik at du kan ta minst ett fag ved ISS samme semester. Dermed oppnår du normal studieprogresjon. Forutsetningen er at NTNU gir utsettelse på eksamenen du tar hjemme.
Det korte oppholdet gjør at du slipper ulempene med lange kurs, som å si opp leilighet, jobb og lignende.
Eksamineringen var et essay på cirka 15 sider, som ble bedømt med vanlig A-F karakterskala. Vi hadde ingen muntlig eksamen.
 |
| TRAVEL: Havna i Shanghai er en av verdens travleste, og har vært det i flere hundre år. Det var her man på 1800-tallet kunne bli "shanghaiet" - det vil si at døddrukne folk ble lempet ombord i et skip og tatt med til havs som mannskap.
|
Ekskursjoner
Når man reiser halve verden rundt for å studere kinesisk politikk, hører det selvsagt med å dra på ekskursjon. Vi var på to fellesturer: En ”faglig” tur til en provinshovedstad som heter Hefei (ca åtte timer med tog fra Shanghai), og en ”sosial” tur til Beijing.
I Hefei besøkte vi to bydeler eller landsbyer, hvor vi fikk møte den lokale ordføreren og den lokale partitoppen, og spise middag hos lokale landsbybeboere. Det var selvsagt store språkproblemer, men kinesiske studenter fra klassen vår snakket engelsk og fungerte som tolker. Hefei-turen ga oss et lite innblikk i det ”virkelige” Kina. Mange tenker ikke på at 700 millioner av Kinas befolkning bor på landsbygda, og for bønder her er det vanlig å tjene bare en dollar dagen. Til sammenligning anslo kineserne i vår klasse at de kom til å tjene 3000-5000 kroner i måneden på å jobbe i Shanghai – altså over ti ganger så mye!
 |
| MURTUR: Intet opphold i Kina uten å ha sett verdens åttende underverk: den kinesiske muren. Fra venstre Ida Bjørkum (NTNU), Kjersti Koffeld (UiB), Espen Leirset (NTNU) og Petal Xu (Fudan).
|
For lite kritisk
Hvis jeg skal ha en innvending mot kurset, er det for lite kritisk syn på hvordan staten blir drevet. Jeg synes det var for lite fokus på menneskerettigheter og problemer for politiske aktivister i landet. Falun Gong, demokratibevegelsen og brudd på menneskerettigheter er tema som engasjerer mange statsvitere utenfor Kina, og burde derfor vært mer tematisert.
Etter min mening var forelesningene for deskriptivt orientert, og for lite problematiserende. Kanskje skyldes dette at kurset ikke hadde vært mulig å holde i Kina hvis det hadde vært for kritisk – men hvis dette var tilfelle, burde vi ha blitt opplyst om dette.
 |
| UTSTILLINGSVINDU: Pearl Tower er ett av mange prestisjeprosjekt fra kommunistpartiet i Shanghai. Byen er det "nye Kinas" utstillingsvindu. |
Jeg vil likevel ikke at disse innvendingene skal skygge over de positive sidene ved kurset. Det vil trolig bli arrangert til høsten også, og jeg vil oppfordre alle som har mulighet og er interessert, til å få litt ”kommunistisk” preg på mastervitnemålet!
Hilsen Espen Leirset
Masterstudent ved Institutt for statsvitenskap | 
