MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Færre stryker på HF og SVT (16.3.04, 21:25)

Høsten 2003 ble tidenes beste eksamensperiode for studentene på humaniora og samfunnsfag.

Aldri før har så mange bestått eksamen ved Historisk-filosofisk fakultet (HF). Strykprosenten for høsten 2003 var rekordlave 7,9. De siste årene har det vært vanlig med 11 - 12 prosent stryk.

BEDRE HF-STUDENTER: Ved Historisk-filosofisk fakultet er studentene blitt flittigere. Flere står nå på eksamen.
Illustrasjonsfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness
Samme positive tendens opplever også Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Høsten 2003 strøk 10 prosent av studentene her, mens det tidligere har vært normalt med både 12 og 13 prosent stryk.

Takker Kvalitetsreformen
- Dette er en positiv effekt av Kvalitetsreformen. Vi har jobbet knallhardt for å bedre tilbudet til studentene, og det hadde vært rart om det ikke ga seg utslag i bedre kvalitet. Det er forhåpentligvis fortsatt slik at resultater har med virkemidler å gjøre, sier dekan ved HF-fakultetet Petter Aaslestad.

HF og SVT kan ha mer godt nytt i vente. Tradisjonelt pleier våren å bringe med seg bedre eksamensresultater enn høsten. Og jo flere som består eksamen, jo mer penger vil fakultetene få.

Mer mat.nat- og ex.phil-stryk
Selv om enkelte fakulteter opplever en positiv utvikling har ikke stryk-tallene for hele NTNU blitt bedre. Sammenlignet med høsten 2002 var det ett år senere flere enn før som strøk i teknologifag og i de matematisk naturvitenskapelige fagene var tendensen enda klarere.

Blant ex.phil-studentene var det hele 21,1 prosent stryk i siste semester. Tidligere har dette faget hatt ca. 10 prosent stryk.

Sjokktall for psykologi
Psykologistudiet ser også ut til å trenge terapi. Fra å ha en strykprosent på bare 0,9 høsten 2002 og våren 2003, økte dette til hele 11,6 prosent i fjor høst. Studentene på den ettårige grunnutdanningen til profesjonsstudiet stryker mest.

FAKTA

STRYKTALL:
Strykprosenter for høsten 2003 (hele 2003 og 2002 i parentes):

Hele NTNU: 11,7 (11,7 – 11,5)
Arkitektur: 3,6 (4,1 – 3,7)
Ex.-phil: 21,1 (16,4 – 9,7)
Mat.nat-fag: 14,9 (13,1 – 13,9)
Teknologi: 13.0 (12,9 – 11,9)
Psykologi: 11,6 (8,7 – 2,0)
Samfunnsfag: 10,0 (11,0 – 12,3)
HF-fag: 7,9 (9,3 – 11,9)
Praktisk ped.: 7,1 (8,7 - 2,4)
Medisin: 6,4 (7,3 – 7,6)

Tallene viser antall stryk på eksamen delt på antall eksamener avlagt. Strykprosenten beregnes ut fra antall møtte på eksamen. Studenter som ikke møter opp på eksamen, regnes ikke med.

- Vi skal ikke lempe på kravene fordi Kvalitetsreformen er blitt innført. Eksamen skal være sorterende, og reformen skal være et tilbud, ikke en garanti for at folk kommer gjennom, sier instituttleder Hroar Klempe ved Psykologisk institutt.

Ikke bekymret
Han peker på flere årsaker til de høye stryktallene. Én kan være at strykprosenten tidligere har vært unormal lav, og at sensorer før har unnlatt å bruke hele karakterskalaen.

Klempe er ikke bekymret for stryktallene og hevder at innføringen av Kvalitetsreformen har løftet psykologistudiet.
- Lav strykprosent er ikke noe godt mål for å måle effekten av reformen, mener Klempe.

Færre eksamenssjanser
Høsten 2003 ble det innført nye eksamensregler som trolig vil gjøre strykprosentene enda levere i tiden fremover. Mens studentene tidligere fikk tre sjanser til å forbedre karakteren i så mange fag de bare orket, kan de nå bare gå opp til ny eksamen én gang i hvert emne. Mulighetene begrenser seg ytterligere ved at det bare er mulig å ta opp igjen ett emne hvert studieår.

Av Tore Hugubakken