MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Finner gull over natta (18.3.04, 12:57)

Elektronmikroskop og røntgen avslører gull i malmprøver fra Bindal.

RØNTGEN: Elektronmikroskopet Kari Moen bruker, har en egen røntgenenhet, den grå sylinderen til venstre.
Stipendiat Kari Moen ved Institutt for geologi og bergteknikk har et år igjen av doktorgradsarbeidet som omhandler avansert karakterisering av mineraler. Moen bruker et elektronmikroskop for avbildning og kjemisk analyse av mineralprøver.

Arbeidsbesparende
En fordel med metoden hun utvikler, er at prøvene kan kjøres automatisk og datastyrt over natta. Apparaturen kan for eksempel gis i oppdrag å finne gullmineralene i prøven, og gi detaljert svar på det. Man får vite hvordan gullet opptrer, hvor mye det er, opplysning om andre partikler det opptrer sammen med osv. Slike data er ikke så lett å få ut med de metoder man har benyttet tidligere.

- Tradisjonelle metoder ved bruk av lysmikroskop var meget arbeidskrevende, forteller professor Terje Malvik som for tjue år siden brukte mye tid foran mikroskopet med å studere gull og sølv i mineralprøver.

Miljøbegrensninger på utvinning
Detaljkunnskap om hvordan gullet forekommer i prøven, er viktig når strategi for utvinning skal bestemmes. Det finnes flere metoder for gullutvinning, men miljømessige forhold setter begrensninger for bruken. Derfor er utskilling (separering) med tyngdekraftmetoder etter knusing/maling mest aktuelle.

- Dette er en ”idiotsikker” metode, forklarer Moen. – Du får vite alt du trenger å vite når analyseresultatet foreligger.

EDELT METALL: Slik ser et diagram fra anlyseprogrammet ut. Øverst vises et tverrsnitt av mineralprøven fra Bindal, der gull med høy egenvekt fremstår som lyse partier. Nederst en kurve som viser de ulike elementene i akkurat denne delen av prøven, med en markert topp for mineralet Au – gull.
Kan ta oppdrag
Hun understreker at Geologi og bergteknikk har et meget godt samarbeid med materialteknikk på dette området. Analysepakken som utvikles i det tverrfaglige samarbeidet, benytter standard programvare. Tre norske gruveselskap støtter prosjektet: Titania AS ved Egersund, Hustadmarmor ved Molde og Norwegian Crystallites i Tysfjord.

Planen er at miljøet skal bli et kompetansesenter som kan ta imot oppdrag på analyse av mineralprøver.

- Kan det tenkes at vi får gullgruvedrift i Norge?

- Det som skjer i Bindal nå, er interessant, mener professor Malvik. – Der jobbes det seriøst med vurdering av muligheten.

Mange steder i Norge
- Hvilke andre norske steder er aktuelle?

- Vi analyserer også prøver fra Svansen ved Ny Ålesund på Svalbard, men her satte nylig miljøvernminister Børge Brende foten ned for gruvedrift, sier Malvik. - Selv om det aldri kan bli drift der, får vi viktig kunnskap om hvordan gullet opptrer, og vi lærer om naturen på Svalbard.

- Finnmarksvidda har også spennende gullforekomster, men her setter samenes interesser begrensninger. Andre steder med gullforekomster er Eidsvoll, Stord og Oppdal, opplyser Malvik.

UTVINNING: Kartet viser hvor i verden det utvinnes gull i dag. Sør-Afrika og USA er de største produsentene.
Kilde: Raw Materials Group, Sverige
Gull på Oppdal - men hvor?
Malvik avslutter sin gullorientering med en spennende historie: På midten av nittitallet var det en kar ved navn Isbrekken som fant gull i Åmotsdalen ved Oppdal. Gullet lå i løsmasser.

På denne tiden fikk Malvik besøk fra en mann fra Fosen som hadde mutet området rundt Isbrekken. Han hadde med en prøve fra fast fjell der det lå gull man kunne se med det blotte øye, og det er ganske unikt. Malvik og en kollega skulle være med til Oppdal og se nærmere på feltet sommeren etter, men i mellomtiden døde mannen, og ingen vet akkurat hvor dette funnet ble gjort…

Tekst og foto: Arne Asphjell