Ut med bøker, inn med sofa (18.3.04, 10:13)

”Hysssj, stille!” er gått ut på dato. Færre bokreoler og flere sittegrupper er dagens vinnerformel ved NTNUs biblioteker.

SOFASLASKER? Langt ifra. Linda Eimhjellen, Jens Brandt, Erik Ryttervoll Kvamshagen, førsteårs byggstudenter, skal sette opp en plan for prosjektarbeidet sitt. – Sofagruppene i Sentralbygget innbyr til gruppearbeid og gode diskusjoner, mener de tre.

Kvalitetsreformen stiller krav om nye læringsmetoder. Det betyr også nye krav til bibliotekene. Og de filialene som ikke har modernisert seg, mister brukere.

Det viser tall fra Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT). Mens en filial av gammel årgang, som den i Hovedbygningen på Gløshaugen, har besøksnedgang, øker bruken av bibliotekene på Dragvoll, i Realfagbygget og Sentralbygget.

Tilpasset læringsmodell
Felles for vinnerne er at de har gjennomgått både ansiktsløftninger og annen kirurgi. Lokalene er nå formet etter en såkalt læringssentermodell. Det betyr flere sittegrupper, lukkede møterom og større pc-områder.

Bibliotekdirektør Ingar Lomheim forklarer ideen bak læringssentermodellen slik: – Med kvalitetsreformen er ikke undervisningen like pensumrelatert som den var tidligere. Undervisningen baserer seg i større grad på anbefalt litteratur og på litteratur som studentene selv må søke opp og velge ut. Med de nye lokalene har vi ønsket å tilrettelegge for den nye undervisningsformen.

BOKELSKER: Litteraturstudent Lene Standnes Eilertsen på Dragvoll velger seg Jan Erik Vold. Mellom to permer. – Internett kan aldri erstatte en bok som du kan ha med deg overalt, og bla i.

Med større vekt på prosjektarbeid blir det også et større behov for gruppearbeidsplasser. – Lokalet må tilrettelegges for at man skal kunne jobbe sammen i grupper, og for å kunne innarbeide og bearbeide informasjon i større grad, sier Lomheim.

Fornøyd bibliofil
Litteraturstudent Lene Standnes Eilertsen er fornøyd med den nye planløsningen på Dragvoll.

– Nye sittegrupper og flatskjermer på pc-ene inspirerer mer til å arbeide, sier Eilertsen som har studieplassen sin på biblioteket: – Jeg leser her oppe, fordi det er bedre luft enn på lesesalene.

Å ha pc-ene i nærheten gir ikke så store avsporinger. – Her kan jeg sjekke e-post innimellom lesingen, sier hun.

Nedgang i bruken
Fra 2000 til 2003 har NTNUs bibliotekfilialer samlet opplevd en reduksjon i besøkstallet med åtte prosent. Lomheim er ikke bekymret for denne nedgangen. Tvert imot mener han at dette er helt i tråd med den elektroniske utviklingen.

FOLKETOMT: I Hovedbygningen på Gløshaugen er det stille og rolig, og man slipper å stå i kø for å få leseplass og tilgang til pc.

– Brukerne trenger ikke lenger å møte opp på biblioteket, men laster ned tidsskriftsartikler som biblioteket abonnerer på, rett fra nettet. Så lenge brukerne er rettet mot den elektroniske utviklingen, må vi følge etter. Læringsmiljøet vil derfor bli viktigere for framtidas biblioteker, spår Lomheim.

Ny rolle for bibliotekaren
– Bibliotekaren i tradisjonell forstand, som forvalter av papirsamlinger og arkiverte bøker, er i ferd med å utgå på dato. I stedet har vi å gjøre med en pedagog: En som kan navigere gjennom det veldet av informasjon som er tilgjengelig. En som kan finne kvalitetsinformasjon og vise hvordan man nyttiggjøre seg denne informasjonen, forteller Lomheim, som planlegger å kurse bibliotekarene i pedagogisk veiledning.

Det nye biblioteket som planlegges på Dragvoll, skal bli en kombinasjon av bibliotek og åpne gruppearbeidsplasser. Videre skal datatilbudet utvides ytterligere. For biblioteket i Hovedbygningen diskuteres mulighetene for en inngang mot campus.

Tekst og foto: Camilla Gerhardsen