MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

MIT går i seg selv (17.3.04, 23:53)

Er tiden i ferd med å innhente pensum og undervisningsmetoder ved Massachusetts Institute of Technology (MIT)? Eliteuniversitetet setter nå i gang en toårig evaluering av sin egen grunnutdanning.

Bakgrunnen for evalueringen er blant annet at det har skjedd store endringer i studentmassen ved verdens mest anerkjente teknologiske universitet, samt en erkjennelse av at man de siste årene har fått mye ny kunnskap om læringsmetoder.

Endrede interesser
En komite med 24 ansatte og studenter skal blant annet gjennomgå MITs flora av obligatoriske kurs, som ble utviklet for mer enn et halvt århundre siden.

Dekanus Robert Silbey som skal lede evalueringskomiteen sier til avisa Boston Globe 17.mars at "dagens studenter er mye mer interessert i økonomi og samfunnsvitenskap, enn tilfellet var for tjue år siden. Det er nødvendig for alle anerkjente universiteter å spørre seg: Hvordan er våre studenter? Og hvordan skal vi forberede dem på livet?"

SELVRANSAKELSE: MIT er for mange synonymt med ypperlig kvalitet både innen forskning og studietilbud, men nå har eliteuniversitetet satt i gang en selvransakelse av sin undervisning.
MITs læringsmetoder vil få et hovedfokus i evalueringen, sier Silbey. Komiteen skal blant annet se på utradisjonelle undervisningsformer som allerede tilbys i enkelte MIT-fag. Det gjelder for eksempel bruk av smågruppeundervisning i stedet for auditorieforelesninger.

Følges av konkurrentene
Andre amerikanske toppuniversiteter, som Yale og Harvard, er også i ferd med å gjennomgå sine studieløp. Harvard planlegger å legge fram en evalueringsrapport senere i vår.

Fagkretsen i MITs grunnkurs, som alle studenter må ta, er kjent og beryktet som et av de mest krevende i USA. Fagene tar mer enn halvparten av undergraduate-tiden på universitetet. Halvparten av grunnkurset, kjent som "general institute requirements", er innen matematikk og fysikk. Resten av tiden er satt av til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Kurset har i årenes løp gjennomgått noen mindre endringer, men aldri en fullstendig overhaling.

MITs evaluering vil bli nøye fulgt av konkurrentene, som for eksempel California Institute of Technology, Carnegie Mellon og teknologifakultetene ved Stanford og Princeton, sier David Botstein, en anerkjent genetiker som underviste ved MIT i tjue år og som nå leder et genetisk institutt ved Princeton.

Flere kvinner og nye etniske grupper
"Jeg tror at de ikke-teknologiske universitetene ikke vil bry seg mye om dette, fordi de vet at MIT-studenter arbeider tre ganger hardere enn deres egne studenter", sier han. "Men innen høyere teknologisk utdanning vil dette ha betydning. I disse miljøene er alle klar over rangordningen mellom universitetene".

Etter at MIT utviklet sin fagkrets, har universitetet gjennomgått store endringer. Blant annet har universitetet i dag 43 prosent kvinnelige studenter, en andel som er mer enn dobbelt så høy som for 25 år siden. I studentmassen finnes det nå også 28 prosent amerikanere av asiatisk opprinnelse og 17-18 prosent amerikanere med afrikansk, spansk og indiansk bakgrunn.

Dagens studenter har også bredere interesser enn forgjengerne. For fem til seks år siden var det ca. 100 studentforeninger på campusen i Boston. I dag finnes det 400, skriver Boston Globe.

Av Jan Erik Kaarø

På MITs egne nettsider kan du lese om opptakten til evalueringen.