Ingen enkle svar i skaut-debatten (25.3.04, 09:42)

Sosialantropolog Guro Korsnes Kristensen spurte unge, muslimske kvinner om hvorfor de bruker skaut. Etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om det omstridte hodeplagget, er hun overbevist om at et lovforbud ikke vil ha noe for seg.

Korsnes Kristensen, som er tilknyttet Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, gjorde feltarbeidet til oppgaven sin i Oslo høsten 2001. Hun kom i kontakt med 14 jenter i alderen 14 – 24 år, blant annet gjennom muslimske ungdomsorganisasjoner, og foretok dybdeintervjuer med dem om forholdet deres til det muslimske skautet – hijab.

Tirsdag kveld presenterte hun undersøkelsen sin for Sosiologforeningen i Trondheim under et møte på Kafé Ni Muser. At ikke en eneste stol stod tom, understreket at dette er et kontroversielt og høyaktuelt tema.

HIJABUNDERSØKELSE: Sosialantropolog Guro Korsnes Kristensen har skrevet hovedfagsoppgave om unge muslimske jenters bruk av skaut. Foto: Svein Arild Sletteng

Tolkninger
Islam stiller krav til anstendig klesdrakt for både kvinner og menn, men det er kvinnens påkledning som vies størst oppmerksomhet. Korsnes Kristensen gjorde det imidlertid klart at skautet er omdiskutert også i muslimske kretser. De religiøse tekstene er gjenstand for ulike tolkninger. Det hersker ikke noen allmenn enighet om at kvinner skal dekke seg til, eller hvor tildekket det er nødvendig å være.

Kvinnene oppga en rekke grunner til å bruke skaut. Blant annet at det er en religiøs plikt og en tradisjon. De viste også til at islam ser på mannen som seksuelt aggressiv og kvinnen som en potensiell fristerinne. Ved at kvinnen dekker håret og unngår utfordrende klær, beskyttes individene mot seg selv. Man demper sjansen for at det oppstår et seksuelt begjær som er uønsket fra religionens side.

Identitet
Men kvinnene la i tillegg vekt på at skautet lar dem markere sin identitet. Det markerer for hele verden at de er muslimer. Kvinnene sa også at skautet frigjorde dem fra kroppsfiksering og seksuell trakassering. De understreket at å gå med skaut var deres eget valg, og at ingen hadde tvunget dem til å gjøre det.

– Er det noe av grunnen til at vi reagerer så sterkt på skautet? Fordi det krasjer med våre oppfatninger at de kan føle seg frie når de dekker seg til, spør Korsnes Kristensen.

Og selv om de fleste informantene hennes hadde det til felles at de brukte skaut til daglig og var religiøst aktive, forholdt de seg på noe ulikt vis til muslimsk kleskode. Noen gikk i store, skjulende klær, andre brukte korte gensere og trange bukser og var opptatt av at skautet skulle matche klærne. Noen hadde 50 – 100 hijaber og brukte den som et uttrykk for sin individuelle stil og identitet.

Kritikk
Jentene Korsnes Kristensen intervjuet, mente det krever styrke å gå med skaut.

– Det ikke-muslimske Norge er kritisk, og jentene må hele tiden forsvare valget sitt. Skautet gjør dem også til ambassadører for islam. Alle kan se at de er muslimer, og alt de gjør kan forbindes med islam. Dette var jentene veldig bevisste på. De som går med skaut, sa at det gjorde det lettere for dem å leve som gode muslimer. Skautet ble en påminnelse om religionen. Men de som ikke gikk med skaut sa at de ikke følte seg klare til å leve opp til det som kreves av en som bruker skautet. Som ei jente sa det: ”Har du valgt hijab, har du valgt å være ordentlig-ordentlig”, forteller Korsnes Kristensen.

- Rett til ulikhet
I oppgaven er hun opptatt av kompleksiteten ved hijab-spørsmålet og at det ikke finnes enkle svar. Men en ting er hun sikker på:

– Å forby hijab i skolen, slik som i Frankrike, kan i hvert fall bli en større barriere for integreringen enn det motsatte. I verste fall jager man muslimske elever over i private skoler.

Korsnes Kristensen fikk støtte av SINTEF-forsker Berit Berg, som i en årrekke har jobbet med innvandring og integrasjon:

– Har vi rett til per definisjon å si at hijab-kledde kvinner er undertrykt? Integrering handler om rett til ulikhet. Personlig kan jeg ønske at ungdomsskolejenter ikke går med hijab, men jeg tror ikke man kommer noen vei med tvang. Da sjahen i Iran forbød skautet, ble det populært å bruke det som et symbol på motstand, sa Berg.

Av Svein Arild Sletteng