Gir Harry på båten (26.3.04, 13:50)

Forskningsfartøyet Harry Borthen har akkurat kommet tilbake fra verksted på Hitra med ny motor, etter havariet i sommer. Men båten nærmer seg definitivt pensjonsalder. Nå skal det bygges en avløser.

- Det er satt ned en båtkomité, og vi jobber med å utrede brukerkravene. Meningen er å tilfredsstille alle, både de fra Teknisk avdeling og fra forskerne. Derfor håper vi folk kommer med innspill og ønsker – det er ikke sikkert vi i komiteen har full oversikt, sier koordinator Alf Reidar Sandstad fra NTNUs satsingsområde for marin og maritim forskning.

KLAR FOR NYE TOKT: Harry Borthen er snart klar for tokt, etter å ha fått motoren skiftet. Men først må det flikkes litt her og der. Fra venstre: Alf Reidar Sandstad, skipper Jakob Olsen og maskinist Tore Solberg.

Med seg i båtkomiteen har han seksjonssjef Jan Sætherhaug (Teknisk avd.), førsteam. Jon-Arne Sneli (Inst. for biologi), skipper Jakob Olsen (Teknisk avd.) og teknisk direktør Kjell Næsje, som leder gruppa.

Finansieringsproblem
Valget står mellom tre ulike fartøystyper. Enten et enskrogsfartøy, en katamaran eller swath. Den sistnevnte flyter på to torpedoformede skrog som ligger under vannflaten.

- De ulike typene har forskjellige egenskaper, så her er det viktig å foreta et veloverveid valg. Problemet er at den siste varianten, og muligens også katamaranen, vil overskride det beløpet som er satt av fra NTNUs side, forteller Sandstad.

- Spørsmålet er om vi har penger nok til å kunne kjøpe et fartøy som dekker behovene. Det er ingen vits i å investere hvis vi får et fartøy hvor vi bare kan gjøre det samme som vi kan på Harry Borthen, understreker han.

BÅT MED SJEL: Harry Borthen ble bygd for forskning i 1962, og har vært NTNUs stolthet i mange år. – Hun har sjel, det har ikke nye båter, mener skipper Jakob Olsen.

Ønsker ekstern støtte
Sandstad vil gjerne ha et mer avansert fartøy enn Harry Borthen, som kan brukes til forskning på posisjoneringssystemer, ulike kraftreguleringssystemer og marine operasjoner.

- Det er mulig å sende søknad om støtte til Forskningsrådet, eller eventuelt få inn store eksterne selskaper. Men dette må folk i fagmiljøene eventuelt gjøre, sier Sandstad.

- Det viktigste nå er likevel å få innspill om bruksønsker. Hvis det er kostbare ønsker, ser vi gjerne at de er knyttet til finansieringsmuligheter, avslutter Alf Reidar Sandstad.

Kanskje neste år
Hvis komiteen skal holde seg innenfor de økonomiske rammene som NTNU har satt, er målet å få bygget båten i løpet av neste år. Får de signaler om mulige ekstra midler, vil det ta litt lenger tid før en ny båt kommer på vannet.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland