Dette betyr at andelen midlertidig tilsatte er på vel 38 prosent. Holder vi stipendiatene utenfor er andelen på 18 prosent.

Høy andel stipendiater
Stipendiater (dr.grads-studenter) utgjør en stor gruppe ved universitetene, og disse er ansatt midlertidig for en definert tidsperiode. De utgjør den største gruppen av totalen, 2.176. En annen tallmessig stor gruppe er postdoc-kandidater (538). Til sammen utgjør disse to gruppene omtrent halvparten av de midlertidig tilsatte.

Men også blant yrkesgrupper som tradisjonelt har vært fast ansatt er det mange midlertidig tilsatte: Førstekonsulent: 325, forsker: 301, universitetslektor: 270, tekniker/ingeniør/overingeniør: 261 og vit.ass: 242.

Fagforeningene skeptiske
Fagforeningene mener at bruken av midlertidige tilsettinger har utartet. De behandler mange saker som gjelder kolleger på ulike typer engasjement.

MANGE STIPENDIATER: Tabellen viser situasjonen ved NTNU, som har 39 prosent midlertidig ansatte. Professor II-stillinger er holdt utenfor. Av de 1.325 midlertidige stillinger i underv./forskning er 932 rekrutteringsstillinger (stipendiater/postdoc) og 103 er vit.ass. Det er 205 midlertidige lærerstillinger i denne gruppen, fordelt på 76 univ.lektor, 61 forskere og 30 førsteam. Av de 109 adminsitrative er 93 saksbehandlere og førstekonsulenter.

Regelverket er slik at når du har vært midlertidig tilsatt i fire år, så har du krav på samme stillingsvern som en fast ansatt. Det er heller ikke tillatt å ha folk midlertidig tisatt i en stilling med faste, regulære arbeidsoppgaver. Da skal fast ansettelse benyttes.

Fagforeningene mener at det syndes mot begge disse prinsippene ved NTNU. De peker på IT-seksjonen og Informasjonsavdelingen som de deler av sentraladministrasjonen hvor det er flest midlertidige ansettelser.

IT-seksjonen har markerte topper i sitt behov for personell, for eksempel ved massive virusangrep som NTNU har vært rammet av flere ganger de siste årene.

MANGE SAKER: - Hovedregelen er fast tilsetting, påpeker hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Kristin Dæhli, som har mange saker som gjelder midlertidig ansettelse.

Arbeidsavtalen er klar
Kristin Dæhli i Forskerforbundet påpeker at det bare er ved vikariater eller midlertidige, tidsbegrensede oppdrag at det er tillatt å bruke midlertidig ansettelse. Hvis ikke noen av disse betingelsene er oppfylt, er fast tilsetting regelen i henhold til arbeidsavtalen som gjelder både offentlig og privat sektor.

Hun presiserer at arbeidskontrakten ved midlertidige ansettelser skal inneholde hjemmel for ansettelsen, og for hvilken tidsperiode ansettelsen gjelder.
– Dette syndes det mye mot, konstaterer Dæhli.

- Det finnes selvsagt noen som synes det er greit med midlertidige ansettelser. Men vil de synes det er greit den dagen de står med et barn på armen eller blir syke over lenger tid?, spør Dæhli.

Kvalitetsreformen skaper problemer
- Kvalitetsreformen har medført større undervisningsbelastning uten at vi ser at dette er blitt kompensert med flere ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Signaler fra universiteter om en økende bruk av midlertidige tilsettinger og timelærere gjør at vi vil følge utviklingen nøye sier hovedtillitsvalgt i Norsk tjenestemannslag (NTL), Sturla Søpstad.

RISIKO: - Midlertidig ansatte risikerer å bli skjøvet ut i kulden, påpeker NTLs mann, Sturla Søpstad.

Han viser til at antall universitetslektorer ved NTNU har økt jevnt de senere årene og har nå passert 150. HF- og SVT-fakultetet er de markert største på dette området, med henholdsvis 48 og 38 lektorstillinger.

- Økt bruk universitetslektorer vil også medføre at en større del av undervisningen ikke blir forskningsbasert. Har universitetsledelsen tenkt gjennom konsekvensene av dette, spør Søpstad.
– Dette forholdet har ikke vært behandlet av styret.

Søpstad mener at ledelsen bør ta mer aktivt tak i dette. Kvalitetsreformen har medført økte bevilgninger til universitetet, men har ikke resultert i flere faste stillinger. Problemet overlates til fakultetene, som ikke tør å tilsette i faste stillinger.

Ikke dramatisk
- Fagforeningene peker på en viktig problemstilling vi vil følge opp, sier organisasjonsdirektør Trond Singsaas. – Men universitetene er del av en større virksomhet, og vi må regne med å leve med midlertidige ansettelser i flere år, tror direktøren.

FØLGER MED: - Fagorganisasjonene peker på en viktig problemstilling vi vil følge opp, sier organisasjonsdirektør Trond Singsaas.

- Vi har ikke tallmateriale som viser at midlertidige stillinger har økt som følge av Kvalitetsreformen, men vi vil holde et våkent øye på utviklingen, sier han.

- Kvalitetsreformen krever flere lærere per student, og vi finner ikke nok kvalifiserte fagfolk til å fylle disse stillingene. Derfor må vi ansette universitetslektorer uten forskerkvalifikasjon i stillinger der vi normalt ville hatt en førsteamanuensis. Tiden spiller også inn, det tar kortere tid å ansette en lektor. Foreløpig vurderer vi ikke situasjonen som dramatisk, konkluderer Singsaas.

Sverige har samme problem
Ved høyere læresteder i Sverige har det også vært en økning i midlertidige ansettelser. Der er en tredjedel av lærere og forskere midlertidig ansatte. Arbeidsmarkedsminister Hans Karlsson har gått løs på problemet og tatt initiativ til et lovforslag som vil forby midlertidige ansettelser.

- Midlertidige ansettelser er ikke bra for arbeidstagernes helse, sier Karlsson.

Tekst og foto: Arne Asphjell