Geoteknikk vil ha flere nordmenn (30.3.04, 11:12)

Fordypning i kvikkleireras og skredfare fenger ikke norske akademikere. Professor Lars Grande frykter nå for etterveksten i faget geoteknikk.

I 2003 stod utlendinger for en fjerdedel av doktorgradene ved NTNU. I mange miljøer er det utlendingene som dominerer. Geoteknikk er et fag som ser på egenskaper til jordmaterialer, stabilitet og fundamentering. Ved NTNU finnes det for tiden ingen norske Ph.D.-studenter som forsker på dette.

PÅ HODEJAKT: Professor Lars Grande ønsker seg flere norske kandidater som kan fordype seg i kvikkleireras og andre beslektede temaer innenfor geoteknikk.

Internasjonalt
- Én er fra Kina. Så har vi studenter fra Tsjekkia, Nepal og Etiopia. Og den siste som kom på nyåret, er fra India, sier professor Lars Grande om gruppas fem Ph.D.-studenter.

Grande er for tiden leder av faggruppa for geoteknikk som sokner til Institutt for bygg, anlegg og transport. Han har masse positivt å si om de Ph.D.-studentene gruppa allerede har, men leter nå med lys og lykte etter flere norske sivilingeniører som kan tenke seg å begynne på Ph.D.-studiet i geoteknikk.

Heller næringsliv enn akademia
- Vi skulle gjerne hatt norske stipendiater, men nå er det slik at de ferdigutdannede geoteknikerne er så etterspurt at de i liten grad ser noen hensikt i å sette seg ned på stipendiatlønn og lange ustrukturerte arbeidsdager, tror Grande. Gode konjunkturer i næringslivet gjør det vanskeligere å fylle staben med gode, norske hoder.

- Det er ikke tvil om at næringslivet lokker mer enn forskerlivet. Der tjener de mer, og de jobber mindre, hevder Grande. Han legger til at problemer med rekruttering ikke bare rammer geoteknikk. Den generelle interessen for akademisk utdannelse innenfor ingeniørfagene er ikke spesielt høy i det vestlige samfunn, mener han.

Fremragende deltakelse
Gjennom deltakelse i ett av de 13 nasjonale sentrene for fremragende forskning, International Centre for Geohazards (ICG), kan gruppa få tilgang til penger til å finansiere en Ph.D.-student. De kunne lett ha valgt å gå til utlandet for å finne en god kandidat. Men enn så lenge håper de på at det skal dukke opp en norsk søker. For det kan svekke geoteknikkmiljøet i Norge om ikke etterveksten med norske forskere sikres.

Flere vit.ass.-er kan hjelpe?
Grande tror en annen grunn til bortfallet av nordmenn på doktorgradsnivået er at det ikke finnes nok penger til å hyre inn nyutdannede sivilingeniører til vitenskapelige assistenter. Da får de heller ikke smaken på forskerlivet slik at de begynner med doktorgrad, mener han.

- Jeg er en av dem som ble vitenskapelige assistent. Og etter det var løpet lagt, sier Grande.

Får ekstern hjelp
Noe er det allikevel å glede seg til. I løpet av året dukker det opp en Ph.D.-kandidat som finansieres av arbeidsgiveren sin, Vegdirektoratet. Grande & Co. ser gjerne at det dukker opp flere slike interessenter, også for mulig finansiering gjennom sin deltakelse i ICG-senteret for fremragende forskning.

Tekst og foto: Tore Hugubakken