Anne Gjelsvik: Med hang til rå vold og romantikk (26.3.04, 11:16)

Populær foreleser, et råskinn til å publisere, en hund etter voldsfilmer og innehaver av svart belte i shopping av DVD og skotøy. Dette er tabloidversjonen av påstander om Anne Gjelsvik, fra folk som står henne nær.

Dama tar dem på strak arm, men mener at shoppingtalentet er noe overdrevet.

FAKTA

Navn: Anne Gjelsvik (38) Stilling: Universitetslektor ved Institutt for kunst og medievitenskap Utenom jobb: Gift med Terje Eidsvåg, kulturjournalist i Adresseavisen. Mor til Marta (13) og Jon (11). Bor på Tyholt i Trondheim. Aktuell: Redaktør i Norsk medietidsskrift, som nylig ble overtatt av Universitetsforlaget

- Hvor mange filmer har du i privatarkivet?

- Ca 700. Men det meste er VHS!

Kontoret hennes ser ut som kontorer flest, med unntak av stresslesstolen med matchende fotskammel og TV-apparat.

- Dette svarer vel til myten om oss filmvitere, at vi hensleper arbeidsdagen med beina på bordet og TV-titting. Faktum er at det blir svært lite tid til å bruke TV-apparatet på jobben, bedyrer Anne.

- Undervisning er artig!

Brutal på kveldstid
Hjemme, derimot, går det mye på film for tida, - for det meste brutale voldsfilmer. De råeste blir konsumert på sen kveldstid, gjerne i selskap med ektemann, men med barna trygt forvart under dyna. Sjangervalget har sammenheng med at hun er i sluttinnspurten på et doktorgradsarbeid, som nettopp handler om voldsfilm.

– Jeg tar oppgjør med tradisjonelle forestillinger som jeg synes er preget av for mye svart/ hvitt-tenkning. Noen mener at filmvold er farlig, mens andre bagatelliserer og mener at den ikke påvirker i noen som helst retning. Jeg argumenterer for at bildet må nyanseres og at vi ikke kan skjære alle filmer over én kam. Jeg mener at voldsscener kan påvirke både holdninger og adferd, men ikke bare negativt. Det spørs på sammenhengen den opptrer i, sier Anne.

- De synes jeg er moderlig, - kan det ha å gjøre med at jeg er bestemt og tydelig?

Tilfeldigheter?
Hun er oppvokst i Florø og kom til Trondheim for å studere filmvitenskap i 1987. Ved siden av studiene jobbet hun som museumspedagog og formidler ved Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg. Selv mener hun at det var ganske tilfeldig at karrierevalget endte opp i film og ikke museum.

- Det begynte med at jeg ble tilbudt timelæreroppgaver i filmvitenskap, og fant ut at det var artig å undervise. Siden har det ballet på seg.

- Artig å undervise, - er det også forklaringen på at du får toppscore i alle studentevalueringer om undervisning?

- Jeg liker å undervise og er genuint interessert i lærestoffet. Dermed blir det lett å legge inn entusiasme og engasjement. Det smitter over på studentene, - jeg har fått mange fine tilbakemeldinger på det.

- Feminismedebatten er interessant, - kanskje mitt neste prosjekt blir kjønnspresentasjon i film?

- Noen synes også at du kan være litt bisk?

- Næh, den var ny. Det har jeg ikke hørt før, men at jeg virker "moderlig" har jeg fått vite. Kan det ha å gjøre med at jeg er tydelig og bestemt?

Anne Gjelsvik er et aktuelt navn fordi "Norsk medietidsskrift", som hun er redaktør for, nettopp har gått inn i Universitetsforlaget. Samtidig skal utgivelsesfrekvensen øke fra to til fire nr. i året. Hun produserer vitenskapelige artikler i fleng og har flere fagbøker på samvittigheten. Innimellom har hun kurset mediefolk om filmkritikk. Dette går for å være en typisk egenskap ved Anne: Hun begynner i det små, men før hun vet ordet av det er prosjektet vokst til noe stort.

- Hvordan strekker tida til, og hvor får du energien fra?

- Motoren er lyst, - jeg liker at det skjer ting, og jeg er flink til å strukturere. Det lærte jeg da jeg tok hovedfag, samtidig som jeg fikk to unger og var i jobb. Da måtte dagene planlegges på timinuttet. Men jeg har nok en svakhet i å ta på meg for mye, og er for lite flink til å si nei. Jeg hadde en gul lapp på pc-skjermen en periode der det sto ”Si Nei”.

Norsk medietidsskrift skal fra i år doble utgivelsesfrekvensen.

- Hva ville du gjøre du hvis du fikk en ekstra fridag?

- Husarbeid! Men hvis jeg får mer enn den ene dagen, velger jeg kafé med et glass vin og ei god bok. Britiske klassikere er blant favorittene, og jeg har en forkjærlighet for Jane Austen.

- Rå vold på film og søtladne kjærlighetsbøker, - litt av en spennvidde?

- Jeg ser gjerne kjærlighetsfilmer også jeg, men dessverre lages det få intelligente filmer med romantisk innhold. Kjærlighetstemaet er et av de verste klisjeområdene innenfor film. Særlig i de amerikanske, som vi får mest av. Det lages mye spennende i andre deler av verden, Iran for eksempel, men de er vanskelig tilgjengelige og blir sjelden satt opp på kino.

- Er det sant at du er en av i alt 40 kvinnelige akademikere ved NTNU som ikke torde å møte Nils Rune Langeland til feminismedebatt i Studentersamfundet?

- Jeg hadde ikke tid! Synd, for debatten er interessant. Men jeg blir både oppgitt og provosert over forventningspresset om å skulle delta på alt mulig. Det kommer stadig forespørsler, og noen ganger passer det bare ikke.

Tekst og foto: Synnøve Ressem