MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

BREV HJEM FRA SEOUL:
En smak av Korea (31.3.04, 18:54)

Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at læreren min ikke hadde noen planer om å snakke engelsk til meg, og at alt kom til å foregå på koreansk.

LADIES ONLY: Ewha-universitetet har sitt eget sminkerom i kantina! Her er det speil fra gulv til tak, og bodylotion og hårføner ligger klar til bruk. Maria Rygge er på besøk fra Norge og tester ut fasilitetene.
Foto: Hanne Kristi Aurdal
Mens jeg skriver dette brevet, hører jeg koreanere synge, klappe og juble utenfor vinduet. De står i ring utenfor pubene i gaten min og gjennomfører et slags talekor. Slik inkluderes nye studenter i miljøet på ett av Koreas universiteter.

Personlig fadder
Jeg merker veldig raskt beundringen i koreanske øyne når jeg forteller at jeg skal studere et semester ved Ewha Woman’s University. Som navnet avslører, er universitetet bare for jenter. Det regnes for å være et av de aller beste i Korea. Ewha er veldig glad for å ha etablert utveksling med et skandinavisk universitet for første gang, og jeg har blitt tatt veldig godt imot.

TIL FEST: Hanbok, Koreas tradisjonelle drakt for barn.
Foto: Hanne Kristi Aurdal
Allerede før ankomst fikk jeg tildelt en personlig fadder. Hun hentet meg på flyplassen, hun har vist meg Seoul, introdusert meg til koreanere og hjulpet meg med praktiske ting i startfasen. Å ha en slik "hjelper" og venn er en super måte å bli kjent med Korea på. Det er veldig populært å være fadder, og studentene på Ewha kjemper om plassene. Alle søkerne må gjennom to intervjurunder, og flere må avvises hvert år.

Ut på tur
Før universitetet starter opp, arrangerer universitetet en todagers tur for at utvekslingsstudentene kan bli kjent med hverandre. Vi er nesten 60 stykker dette semesteret, og de fleste kommer fra Japan. I tillegg til meg fra Norge, er Frankrike, Tyskland, Belgia, Amerika, Canada, Kina, Mongolia og New Zealand representert.

HER BOR JEG! Mitt rom er nest øverst til venstre.
Foto: Maria Rygge
De ansatte ved International Education Institute på Ewha gav oss informasjon om universitetet og hvordan vi kan registrere oss for de forskjellige kursene. Deretter tok vi bussen ut av Seoul og tok inn på et motell ved en innsjø. Middag og opphold var betalt av universitetet, og fadderne hadde laget masse underholdning som holdt oss i aktivitet hele kvelden. Til frokost lærte vi å lage kimbab, tradisjonell koreansk mat. Det ligner på litt på sushi: ris med grønnsaker og egg i tangblader. I tillegg spiser studentene ofte koreanske "Mr.Lee- nudler".

Sier det med blomster
De siste dagene har koreanerne feiret både de nye studentenes innmarsj på universitetet og andre studenters avgang. Det merkes godt, ettersom store mengder mennesker dresser seg opp i sin fineste stas og bærer på store blomsterbuketter. Bukettene er hyllet inn i så store mengder tyll i alle regnbuens farger, at det nesten er vanskelig å se selve blomsten. En blomsterbukett er et øyeblikks glede i dette landet, man setter dem sjelden i en vase. Min malaysiske venninne sprayer litt vann på kronbladene i stedet for å sette røttene i vann.

DILLDALL: Litt av utvalget i butikkene rundt Valentines day.
Foto: Maria Rygge
Blomstene spiller likevel en stor rolle på viktige dager. I dagene før Valentines Day bugnet butikkene av blomster i tyll og alle mulige slags gjenstander med hjerter og "I love you" på. Både kjærestepar og venner gir hverandre gaver. Læreren min på språkkurset ga til og med alle elevene en liten gave: en pent innpakket sjokolade. Noen lærere i Norge som har lyst til å ta opp den skikken?!

Kan lese, men skjønner lite
Siden vårsemesteret i Korea ikke starter før i mars, har jeg brukt de to første månedene i Seoul til å lære litt koreansk. Forvirringen var stor første dag på koreansk språkkurs. Jeg regnet med å bli undervist på engelsk, ettersom jeg ikke kunne et eneste ord på dette merkelige språket. Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at læreren min ikke hadde noen planer om å snakke engelsk til meg, og at alt kom til å foregå på koreansk. Jeg så forvirret på japanerne som så ut til å ta alt med største selvfølgelighet, siden japansk grammatikk har likhetstrekk med den koreanske. Vi som var fra vestlige land, hadde større problemer med å sette den koreanske setningsoppbyggingen i system. Å lære seg de koreanske skrifttegnene gikk derimot ganske raskt, men selv om jeg har lært meg å lese, skjønner jeg sjelden ordene jeg leser...

VALGETS KVAL: Hva skal jeg ha til lunch i dag, mon tro?
Foto: Maria Rygge
Noe annet som forvirrer, er at koreanerne bruker to forskjellige tallsystem: et koreansk ( hvor man bare kan telle til 99) og et kinesisk. Når man for eksempel skal si hva klokken er, angir man timene med det koreanske systemet og minuttene med det kinesiske.

Et annet aspekt ved det koreanske språket er å bruke ord som viser respekt. Hvis jeg snakker til en eldre venninne, bør jeg av respekt kalle henne "storesøster", uansett hvor gode venner vi er. Snakker jeg til en mann i generasjonen over meg, kan jeg gjerne tiltale ham som "lærer", uansett hva slags yrke personen måtte ha.

BREVSKRIVEREN omgitt av koreanske tempeldekorasjoner.
Foto: Maria Rygge
Det er veldig spennende å bli kjent med blandingen av asiatisk og vestlig kultur i dette landet. Nå gjenstår det å se hvilken kultur som preger det koreanske universitetet mest.


Hilsen Hanne Kristi Aurdal
Masterstudent i statvitenskap