Har millioner på bok (1.4.04, 01:21)

NTNU brukte langt mindre enn budsjettert i fjor, og sitter igjen med et overskudd på 227,4 millioner kroner. Beløpet utgjør drøyt 10 prosent av totalbevilgningen over statsbudsjettet.

- Pengene står fortsatt til vår disposisjon og skal brukes til planlagt aktivitet, forsikrer økonomidirektør Frank Arntsen.

Forsinkelser
Arntsen opplyser at årsaken til det store overskuddet er sammensatt: – Om lag 40 millioner kroner kan føres tilbake til såkalte ikke gjennomførte statsoppdrag. Dette er for eksempel innkjøp av vitenskapelig utstyr til større laboratorier. Slike innkjøp tar lang tid, blant annet på grunn av kompliserte anbudsprosesser. Så kom vi forsinket i gang med ombyggingsprosjektet i Sentralbygg I, og vi har et betydelig etterslep av nye prosjekter og stillinger.

Den største andelen av overskuddet, nærmere 190 millioner kroner, har sammenheng med nye regler og endringer av regnskapspraksis i forhold til tidligere år. Vi jobber med å analysere dette nærmere og se på hva vi må gjøre annerledes. Målet er å få en bedre balanse mellom budsjettbevilgning og aktivitetsnivå, sier Arntsen.

Frykter inndragelse
NTNU er ikke alene om å ha kommet i denne situasjonen. Ifølge tidsskriftet Forskerforum har de fire universitetene et samlet overskudd på 657 millioner kroner. Forskerforum skriver at det er overhengende frykt for at pengene skal bli inndratt, eller medføre reduksjon av årets budsjettildeling.

Arntsen sier han er klar over problemstillingen, og arbeider med konkrete tiltak for å unngå en slik skjebne. Blant tiltakene er å øke aktivitetsnivået i forhold til bevilgningene i 2004-budsjettet, og få til en tidligere tildeling av midler til stipendiater og vitenskapelig utstyr.

Økonomidirektøren avviser at budsjettsituasjonen kan ha sammenheng med dårlig økonomistyring. Men universitetet er en stor og mangslungen organisasjon der det er vanskelig å holde oversikt. - Vi har tatt tak i problemet og arbeider for å forbedre alle rutiner, sier han.

Av Synnøve Ressem