MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

- Ingen klager over at de har det for bra (31.3.04, 15:44)

Rapporten fra prosjektet "Fattig eller rik? Slik ungdom ser det” har mange interessante sitater fra ungdommer som har gitt sitt syn på fattigdomsbegrepet.

- Vi er opptatt av at ungdommen selv skal få uttrykke hva de føler når det gjelder fattigdom, sier prosjektleder Edgar Marthinsen. – Vi skal ikke legge ord i munnen på dem.

Tiendeklassinger fra Blussuvoll skole som har deltatt i fattigdomsprosjektet: Oskar, Johannes, Oda, Magnus og Ole Kristian. Blussuvoll er i dårlig forfatning, men den ligger i et område der familiene har god råd. – Lærerikt prosjekt, sier Oda.
Rapporten fra prosjektet som Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap har gjennomført i samarbeid med Redd Barna og Norsk senter for barneforskning, er krydret med utsagn fra ungdommer som har deltatt i prosjektet. Det bidrar til å gjøre rapporten lettlest og interessant.

Ting er viktig
”TV, data, mobiltelefon, skateboard, jakker, bukser – det vil ingen ende ta. Ungdommen drukner i sitt eget rot. Og alt er kjempeviktig for dem. De ville dødd om de ikke kunne kjøpe det siste, det som alle andre har.”

Dette skriver en storbyungdom i en stil i forbindelse med prosjektet.

Og videre: ”Noe av det viktigste for ungdommen i dag er å ha en god følelse inni seg. Det får vi ved å snakke med venner, leke, spøke, kjøpe dyre ting, slappe av, drikke alkohol eller ruse oss. Det meste går ut på én ting egentlig. Å føle seg vel.”

Heller pengeløs enn venneløs
De fleste ungdommer som er med i undersøkelsen er svært opptatt av vennskap, og mange sier indirekte at de heller vil være pengeløse enn venneløse:

”Jeg tenker mye på penger. Jeg vil bli millionær, helst vinne i Lotto eller på 'Vil du bli millionær'. Dersom jeg hadde mye penger, ville jeg kjøpe meg et stort hus og limousin, men egtentlig trenger jeg ikke noe stort hus. Det er bedre å ha familie og venner i stedet for mange millioner.”

Prosjektleder Edgar Marthinsen (t.h) forteller at 11 offentlige skoler og 902 elever over hele landet har deltatt i fattigdoms-prosjektet. Melina Røe har vært medarbeider på prosjektet.
Avliver myter
Ifølge ungdommenes egne utsagn er det flere myter som gjelder dagens norske ungdom som bør avlives:

  • Ungdom i dag er late
  • Ungdom av i dag leser ikke bøker
  • Ungdom er slaver av merkeklær
  • Barn og unge liker ikke fisk

    Ingen av disse oppfatningene stemmer, ifølge undersøkelsen. Når de unge blir spurt om hva slags mat de foretrekker, kommer fisk så høyt opp som sjetteplass.

    Minoritetsbarn mest utsatt
    Det er hushold med bare én inntekt eller der foreldre er trygdet, som har problemer med å følge med i velstandsutviklingen. Barnetrygd og andre overføringer letter situasjonen, men løser ikke problemet. Uten statlige overføringer ville barnefattigdommen vært firedoblet. Etniske minoriteter rammes hardest. Femti prosent av minoritetsbarna regnes for å leve i fattigdom, mens det bare er fem prosent av ”norske” barn, har undersøkelser vist.

    Litt trøst å få
    Hvis man er mentalt sterk, går det an å stå imot presset om å ha de riktige tingene: ”Det er viktig å ha visse ting. I noen tilfeller kan det føre til at man blir utstøtt fra vennegjengen hvis man ikke har noe som alle andre har. Det kan også føre til gruppepress, men du trenger ikke alltid å ha det alle andre har. Hvis du står imot press, så går det bra.”

    Tekst og foto: Arne Asphjell

    Hele rapporten ligger på nettet.
  •