Brikke stopper tobakkskjøpet (1.4.04, 01:21)

Med ny teknikk skal norske sykehusleger hindre pasienter i å kjøpe skadelig mat og tobakk. St.Olavs hospital prøver ut ordningen fra i dag (torsdag), men Kreftforeningen raser og oppfordrer til boikott.

-----------------OBS: DETTE ER EN APRILSPØK ------------------

KRYSSER AV FOR BEDRE HELSE: Her er skjemaet legene bruker for å styre pasientenes handlingsmønster.

Med innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) har det åpnet seg nye muligheter til å korrigere pasientenes atferd, og hindre at de inntar næringsmidler som kan forverre sykdomsbildet.

Basert på Køfriteknologi
En egen funksjon i EPJ gjør det mulig for leger og oversykepleiere med spesiell kompetanse i ernæring å svarteliste enkelte matvarer og nytelsesmidler som bestemte pasientgrupper ikke skal ha tilgang til.

Disse opplysningene overføres deretter til en databrikke som alle pasienter i risikogrupper må bære på overkroppen. Brikken er basert på Køfriteknologi. Hvis pasienten prøver å kjøpe en "forbudt" vare, utløses en diskret alarm. Butikkpersonalet vil da nekte å selge varen til pasienten.

Kan gi manuell korreksjon
Det er også mulig for legene å følge opp pasienter manuelt. Ved hjelp av bærbare terminaler og trådløst nettverk kan en lege f.eks hjelpe en lungekreftpasient som han ser er på vei til kiosken for å kjøpe røyk.

Via pc-en kan han lete opp pasientens ID-brikke og krysse av for "forbud mot kjøp av tobakk". Da vil brikken oppdateres og pasienten får ikke kjøpt røyk. Tilsvarende kan atferden korrigeres til overvektige pasienter som er i ferd med å kjøpe fet mat, mens pasienter med høyt kolesterolnivå ikke får kjøpt egg.

IKKE GLAD: Kirsten Bugge Tunaal fra Kreftforeningen varsler kamp mot det hun kaller "Big Brother-brikken". Foto: Den norske kreftforening

Oppdateringen av ID-brikken skjer i sann tid. Det vil si at straks legen trykker "OK" på sin pc så vil pasientbrikken bli oppdatert med alle atferdskorreksjoner. Det opplyser overingeniør Thor Henrik Monsen ved Norsk helseinformatikk, som er ansvarlig for den tekniske integrasjonen mellom Elektronisk pasientjournal og de trådløse databrikkene. Rent fysisk er brikken produsert av firmaet Nordic VLSI i Trondheim.

Avtaler med Narvesen og Bunnpris
I testfasen som starter i dag har St. Olavs hospital inngått avtale med Narvesen-kiosken ved hovedinngangen til sykehuset, og Bunnpris-butikken i Elgeseter gate. Hvis systemet fungerer som forutsatt er målet at ordningen raskt skal utvides til å gjelde hele Trondheim.

HELSE FØRST: Overlege dr. med. Halvdan Thaulow understreker at leger må kunne gripe inn overfor pasienter som ikke skjønner sitt eget beste.

- Dette kan ikke være alvorlig ment!
Generalsekretær Kirsten Bugge Tunaal i Den norske kreftforening er sjokkert over planene.

- Det er ufattelig at St.Olavs hospital innfører en slik ordning uten at vi er blitt hørt på forhånd, sier hun. Bugge Tunaal karakteriserer opplegget som et grovt anslag mot personvernet.

- Synes du at lungekreftpasienter bør få røyke så mye de vil?
- Jeg er selvsagt enig i at pasienter som lider av lungekreft ikke bør røyke, men dette må løses på andre måter enn å merke dem med en databrikke på denne måten, slår hun fast.

Stor oppslutning om e-postaksjon
Foreningen har allerede klaget saken inn for Datatilsynet. I tillegg er det satt i gang en spontan "Nei til brikken"-aksjon. Per onsdag kveld var det registrert 8.500 e-poster med støtte til aksjonen, opplyser Bugge Tunaal. Innsamlingen vil pågå fram til helgen. Underskrifter kan sendes inn til denne e-postadressen. Alle e-poster vil bli lagt ved et protestskriv som skal overleveres helseminister Dagfinn Høybråten i Oslo kommende mandag.

UTVIKLET I TRONDHEIM: Slik ser den lille, men svært avanserte, databrikken ut. Foto: Even Gran

- Det medisinske må veie tyngst
Overlege Halvdan Thaulow ved Kreftavdelingen på St.Olavs hospital er ikke enig i Kreftforeningens ensidige fordømmelse av prosjektet.

- Jeg skjønner at dette er et følsomt tema for enkelte, men vi som jobber i helsevesenet møter daglig pasienter som ikke vet sitt eget beste. De blir til byrde både for seg selv, sykehuset, samfunnet og skattebetalerne.
- Da synes jeg det er rimelig at vi som har utdannelse og kompetanse til å vurdere dette, kan legge noen føringer på pasientenes livsførsel. I det lange løp er det pasientene selv som vil tjene på dette, ved å kunne leve lengre og kvalitativt bedre liv, understreker overlegen.

Etikken nøye vurdert
Prøveprosjektet ved St.Olavs hospital ble nøye vurdert på siste møte i Den forskningsetiske komite for Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. Legene i komiteen besluttet enstemmig at når denne positive teknologien nå er tilgjengelig, så må de medisinsk-faglige aspektene veie tyngre enn enkelte syke pasienters ofte lite reflekterte og emosjonelt fargede syn på brikken.

Av Even Gran og Jan Erik Kaarø

-----------------OBS: DETTE ER EN APRILSPØK ------------------