Ole Martin Hansen: Med motor og dobbel propell (6.4.04, 11:28)

En fest på IVT-fakultetet er ikke som andre fester. Det sørger festkomiteen personlig for. Han går til verket med historiebøker og vissheten om at alt er mulig.

OPTIMIST: På dørskiltet står det: ”Optimist, IT-smed og klagemur”. - På datamaskinen har jeg to filer. På den ene står alt som er positivt, og på den andre står alt som er negativt i livet. Foto: Camilla Gerhardsen

I festalbumet til Ole Martin Hansen finner vi professorer i de rareste settinger: barbeinte på glødende kull, jodlende i tyrolerhatter, og kvedende under vikinghjelmer. For bare å nevne noe.

Hansen blar: - Ja, hvilken fest skal vi velge… Alle festene har jo vært så bra… Denne er artig… Maskinavdelingens vårfest i 1993. Hele avdelingen skulle omorganiseres, og ansatte flyttes rundt. Også Sintef var involvert. Stemningen var ikke helt bra, ikke samarbeidsforholdene heller. Det trengtes å røske opp litt i systemet, men jeg måtte også trø varsomt. Hvordan få folk til å ytre sin mening uten at noen ble fornærmet?

Hansen gjorde et tankesprang 700 år bakover i tid, til striden mellom birkebeinerne (fattigfolket) og baglerne (jarlene) på Sverresborg. Fakultetsstrid og middelalderstrid lot seg forene, mente han.

FAKTA

Ole Martin Hansen Født: 1948 i Bodø Sivilstand: Gift, to sønner Yrke: Overingeniør ved Institutt for energi- og prosessteknikk Verv: Kasserer i NITOs bedriftsgruppe ved NTNU Hobbyer: Matlaging. Digital fotografering/billedredigering. Samler på nasjonalflagg. JA til: Flere kvinnelige toppledere NEI til: Pelsdyrnæringa Evig aktuell som: Humørspreder

- Bir(g)erbeinerne (g-en etter direktør Birger) eller fakultetet var i hendene på baglerne, Sintef. Jeg leide hele borgen, ordnet med telt, vikingskostymer og helstekt gris. Jeg oppfordret ”de stridende” til å uttrykke sine meninger gjennom kvad; slik ble ingen fornærmet.

På glødende kull
Med ”1001 natt” som temafest i 2003 inviterte Hansen til arabisk eventyrblanding. De ansatte skulle bli kjent ved hjelp av dunkle og hasardiøse aktiviteter som gummistrikkgeometri, underbukseakrobatikk og fakirøvelser.

- Unnskyld?

- Underbukseakrobatikk = Klesskifting a la badestrand. Gummistrikkgeometri = Å knyte sammen kolleger, og la dem selv løse opp floken. En ”dæsj” erotikk hjelper alltid, det skaper spenning og forventninger, mener Hansen, og avslører dermed enda et festtriks.

FAKIRFAKTER: En haremskledd Hansen gjør seg klar til å gå på glødende kull.

Selv bestod han med glans ”klassiske fakirøvelser”: å vandre barføtt på glødende kull.

Men hasardiøst? - Nei. Det der er vitenskap. Vi brukte bjørk som gir et lag med beskyttende aske. Det er viktig å gå rolig, og være tørr på beina, understreker Hansen, som gjennomførte to runder uten å brenne seg. Arabisk mat og magedanserinne var også en viktig del av ingrediensene.

Forarbeid er tingen
- Hva er oppskriften bak en vellykket fest?

- Regelen er at alle skal ha det artig, og at ingen skal ta anstøt av det jeg finner på. Det er mye forarbeid som ligger til grunn. Alt skal skreddersys for anledningen, og ikke minst publikum. Når jeg tenner på en idé som popper opp, må ting skje fort. Jeg bruker enormt mye av meg selv, og etterpå føler jeg meg ofte litt tom, sier Hansen, som arrangerer så mange fester, også i privat regi, at han ikke rekker å gå på andre enn sine egne.

Til Polen med data
Det er 1991 og glasnosttid. Fakultetet vil kvitte seg med en datamaskin. En fullt brukelig maskin, tenker Ole Martin, og tar den med seg til en videregående skole i den polske byen Swinoujscie.

JODLDIODA: Ingeniøren liker tyrolerfester. - Jeg er ikke redd for å dumme meg ut. Jeg gjør det jeg har lyst til så lenge jeg ikke støter noen.

- Jeg liker å gjøre noe nyttig. Det er dumt å kaste datamaskiner i god forfatning. Når slike situasjoner dukker opp, tenker jeg: Her er det en ressurs, hva kan det brukes til?

Gaven førte til middagsinvitasjoner fra den polske øvrigheten og en kasse polsk sprit i vennskapsgave. Ellers var det en strek i regninga at strømforsyningene i Polen ikke ville samarbeide.

Men noe kom det jo ut av det, ifølge den ukuelige optimisten. Maskinen ble nemlig emballert med sjokolade og barnetøy, som kom et polsk barnehjem til gode. En ny tur med datautstyr og barneklær gikk derfor til Krakow i 1992.

Gullgraver
- I den siste tida har du vært i medielyset som gullgraver i Bindalen. Finner du noe?

GULLGRAVER: - Denne gullklumpen er verdt tusener, prøver Hansen å lure journalisten med. Foto: Camilla Gerhardsen

- Njaa, det er først og fremst eventyret som fenger meg. Gullgravere skal forresten ikke snakke så mye. Det var egentlig en hemmelig tur, sier han lurt.

- Hvilke prosjekter har du på gang akkurat nå?

- Jeg forbereder min eldste sønns bryllup i juli, et gammelpop-treff for oss fra 68-generasjonen, og så blir det en ny tur til Bindalen i mai for å finne mer gull, sier Ole Martin Hansen, som lover at han fortsatt har mange urealiserte ideer.

Av Camilla Gerhardsen