KOMMENTAR: Sulteforet jubilant
(18.4.04, 20:29)
Jeg har en ti år eldre bror som var medlem av Norske sivilingeniørers forening (NIF) og som fikk tilsendt Teknisk Ukeblad (TU) hver uke. Som ung gymnasiast bladde jeg ofte gjennom for å se om det var noe av interesse. Det var slett ikke alt jeg forsto, men et eller annet var det alltid å lære. Spesielt var jeg fascinert av "ingeniør Salvesens" oppgaver bakerst i bladet. Dette var i første halvdel av sekstitallet, og jeg tror TU-påvirkningen var med på å bestemme mitt studievalg: NTH og ingeniørfag.
Teknisk Ukeblad er verdens eldste polytekniske tidsskrift, hevder de selv. I 150 år har dette organet vært ingeniørenes talerør og faglige forum. Det finnes faktisk stortingspolitikere som er faste lesere av Teknisk Ukeblad, og det som står der kan av og til forme standpunkter i viktige teknologidebatter. TU fyller derfor mange funksjoner. Derfor er det så trist at dagens TU bare er en skygge av seg selv.
Da jeg i sin tid meldte meg inn i NIF – nå Tekna – var det blant annet for å få TU slik at jeg kunne følge med på ”den teknologiske dagsorden”. Men av mine årlige kontingentkroner – som nå er kommet opp i 2.700 kroner – hvor mye går til TU? Null.
Det er kanskje en del Tekna-medlemmer som tror at en andel av kontingenten går til bladet, men slik er det ikke. Det er flere år siden eierforeningene trakk sin støtte til publikasjonen. Et forslag fra Teknas avdeling i Trøndelag på siste representantskapsmøte om at en hundrelapp per år per medlem skulle gå til TU, ble nedstemt.
Som menig Tekna-medlem synes jeg at denne holdningen er både smålig og korttenkt. Det er i medlemmenes interesse at foreningen støtter et organ som presenterer teknologi på en saklig og opplysende måte.
"Redaksjonell frihet" er selvsagt et argument for å være økonomisk uavhengig av eierforeninger, men nå er det etter min mening nødvendig å fire på dette prinsippet for å redde en skrantende jubilant. Dagens situasjon er at TU faktisk taper på at medlemsforeningene får flere medlemmer – det fører bare til økte utgifter til trykking og distribusjon. Foreningene får jo sine eksemplarer uten vederlag.
Man burde ofre minst et par hundre kroner av hvert medlems kontingent til å styrke bladets stilling, i hvert fall i en overgangsperiode. Medlemsforeningen Tekna, som jeg kjenner best, synes jeg kunne knipe inn på andre fronter. Eksempelvis: Administrasjonen, som nå utgjør rundt 70 personer, kan slankes. Hver måned kommer bladet "Tekno" (tidligere "Sivilingeniøren") sammen med TU. Et rent foreningsblad med fagforeningsstoff og lignende trenger ikke være en papirutgave. Denne type stoff kan overbringes medlemmene via nett eller e-post.
Verdens eldste polytekniske tidsskrift må revitaliseres slik at det kan leve videre i nye 150 år.
-
Kommentar av Arne Asphjell Har du også synspunkter på utviklingen i Tekna og i TU? Send oss et leserbrev.
Les hovedartikkel:
Ung og fersk TU-sjef
| 
