HJERTEBANK:
Allergikernes beste venn (21.4.04, 09:55)

Når snørret renner og øynene klør, er det én mann allergikerne kan sette sin lit til.

I over 20 år har pollenforsker Hallvard Ramfjord (52) ved NTNU forsøkt å gjøre våren litt mer levelig for alle nordmenn som plages av plantenes forplantning.

Ramfjord er hovedmannen bak de daglige pollenvarslene som spres gjennom tv, aviser og nettsidene til Norges Astma- og Allergiforbund. Etter beste evne forsøker han å forutsi mengden pollenkorn i lufta det kommende døgnet. For flere hundre tusen nordmenn er dette meget viktig informasjon.

– 70 prosent av allergikerne sier at de følger med på pollenvarselet, forteller Ramfjord.

POLLENFELLA: Herfra henter Hallvard Ramfjord data for å kunne utarbeide de daglige pollenvarslene.

Ved hjelp av pollenvarslingen kan allergikere både regulere medisinbruken sin og finne ut hvor det er lurt å dra på ferietur.

Rett i fella
På taket av en av bygningene på Gløshaugen står et merkelig apparat med en metallfinne og et lite luftinntak. Det er en pollenfelle. Her henter Ramfjord hver dag måleresultater som forteller hvordan pollenspredningen har vært det siste døgnet. På ni andre steder i landet står det også målestasjoner. Det er resultatene fra disse ti stasjonene som, sammen med værmeldingen og pollendata fra tidligere sesonger, brukes til å utarbeide det nasjonale pollenvarselet.

– Pollenvarslingen er aldri sikrere enn værmeldingen. Regnet vasker vekk pollen, så hvis det regner, dempes spredningen, forklarer Ramfjord.

Og hvis det blir strålende sol, til tross for at meteorologen varslet regn, blir spredningen sterkere enn ventet.

Pollenanalyse
Pollenforskeren på Gløshaugen har en mildt sagt uvanlig jobb. Og det hele begynte mer eller mindre med en tilfeldighet.

– Jeg tok grunnfag i historie, men siden det var så mange som studerte historie, fant jeg ut at jeg også skulle ta biologi – slik at det ble lettere å få jobb, forteller Ramfjord.

Han planla å bli lektor, men fattet interesse for historisk botanikk i stedet: – Det handler om hvordan pollenanalyse kan brukes som hjelpemiddel til å finne ut hvordan klimaet har vært i tidligere tider.

FAKTA

POLLEN OG PROBLEMER Pollen er frøplantenes hannlige kjønnsceller. Hos vindpollinerte planter veier hvert pollenkorn mindre enn 0,00005 gram. Derfor kan pollenet drive svært langt med vinden. Det er proteiner på pollenets overflate som forårsaker allergi. Årsaken er ukjent. Bjørka avgir mest pollen. Men også or, hassel, gress, burot og muggsoppsporer kan skape problemer for allergikere. Det antas at hver femte nordmann har pollenallergi. Allergien gir tett nese, kløende og rennende øyne, tretthet og redusert konsentrasjonsevne. Kraftig allergi gir høyere risiko for å utvikle astma. Pollenallergi koster samfunnet millioner i utgifter til legebesøk, medisin, sykefravær og redusert arbeidskapasitet.

Ved å ta prøver fra ei myr, kan man finne pollen som er avsatt for flere hundre – eller tusen – år siden. I myras oksygenfattige miljø blir pollenet bevart. I dag kan det gi oss verdifull informasjon om hvordan klima og vegetasjon har utviklet seg.

Etter fullført hovedfag fikk han tilbud om å være med og bygge opp pollenvarslingen i Norge. Og Ramfjord er fornøyd med å ha viet mesteparten av yrkeslivet til studiet av frøplanters hannlige kjønnsceller.

– Pollenvarsling er forebyggende helsearbeid. Vi får mange tilbakemeldinger fra fornøyde brukere. Varslene hjelper folk med å planlegge medisinbruk og dra dit det er minst mulig pollen. Folk får færre helseplager og mindre fravær fra jobb og skole. Det er inspirerende at man kan hjelpe mennesker som sliter med allergi, sier Ramfjord.

Telefonstorm
Men selv om han brenner for jobben sin, kan det bli litt mye oppmerksomhet til tider. Når vårsola begynner å skinne, kommer telefonene fra journalister som skal skrive de obligatoriske artiklene om allergikernes kommende lidelser. Mange som sliter med pollenallergi, ringer også.

– Det er som med meteorologene – de blir oppringt av folk som vil vite hvordan været er. Jeg pleier å forklare at varselet finnes i de fleste avisene og på tv. Det er hyggelig at folk engasjerer seg, men iblant blir det litt mye. Da må jeg skru av telefonen en stund, sier Ramfjord.

HJERTEBANK: Er det rom for lidenskapen og det spesielle engasjementet i fornuftens høyborg? Universitetsavisa har lett etter NTNU-ere som gløder for arbeidet sitt - og viser det. I denne artikkelserien presenterer vi mennesker som legger hjerte og sjel i jobben sin. Har du en kollega som utmerker seg på samme vis? Send et tips til: medieseksjonen@adm.ntnu.no

Bjørka kommer
Pollensesongen har alt vært i gang en stund. Allerede i mars står or og hassel i blomst. Men det er først nå – mot slutten av april – at selve verstingen kommer. Bjørka har begynt å blomstre på Østlandet. Trøndelag står for tur når som helst. Og ifølge Ramfjord kan det gå mot en heftig bjørkeblomstring i år.

– Bjørka har en syklus med kraftig blomstring annethvert år. Forrige gang var i 2002, det tyder på store mengder pollen i år, sier Ramfjord, som selv ikke er allergisk.

Og etter bjørka kommer gress, burot og soppsporer. Først i september er pollensesongen over. Hva gjør en pollenforsker da?

– Da er det tid for å gjennomgå statistikk og skrive rapporter og artikler. Månedene går fort frem til mars og starten på en ny sesong, sier Ramfjord.

Altfor fort, trolig, for dem som må nyse seg gjennom våren og sommeren.

Tekst og foto: Svein Arild Sletteng