Forskningssenter uten ansatte viser vei (26.4.04, 21:49)

Forskningssenteret har ingen ansatte, et beskjedent budsjett, og er egentlig ikke mer enn en postadresse. Likevel kan dette være framtidens måte å organisere forskning på.

- Dette er en type organisasjon vi vil få se mer og mer av, mener professor leder Bjarne Foss ved Gassteknisk senter NTNU-Sintef (GTS). Den noe uvanlige senterkonstruksjonen fyller ett år i disse dager.

Matrise
Gassteknisk senter har ingen gateadresse og ringer du det oppgitte telefonnummeret, kommer du til sekretærtjenesten til Sintef Energiforskning. GTS som organisasjon er en samling av forskere som fysisk sitter spredt rundt omkring hos NTNU og Sintef. Denne matriseorganisasjonen – som teller rundt 300 forskere og stipendiater – kan sette sammen kompetanse på ad hoc-basis som er målrettet mot industriens behov til enhver tid.

Professor Bjarne Foss leder Gassteknisk senter.

- Senest i dag hadde vi møte med Hydro Energi. Hvor ønsker Hydro å bevege seg, og hva kan vi tilby? Deretter prøver vi å finne en match, forklarer Foss.

Ekstrajobb
På den annen side: Ansatte henter fortsatt sin lønn fra sitt gamle institutt, og engasjement i GTS minsker ikke akkurat på ansattes arbeidsbyrde. Hvorfor jobbe der da?

- Motivasjonen er å delta i nye og større prosjekter, og det å delta i spennende fagkonstellasjoner. I enkelte tilfeller er det også snakk om tilleggslønn. Det er mulig at dette kan bli mer aktuelt i framtiden, sier Foss.

Kan vi forvente mer matrise og mindre linjeorganisasjon ved NTNU? Rektor Eivind Hiis Hauge strekker seg til å si at "samfunnet etterspør tematiske utfordringer", noe som NTNU har svart på ved blant annet å opprette et sjette tematisk satsingsområde, Globalisering.

GTS som AS?
GTS har lykkes i å tiltrekke seg eksterne midler. 45 EU-millioner flyter nordover til Trondheimsmiljøet. Laboratorie-clusteret ENGAS fått den prestisjefylte tittelen Research Intrastructure fra EU. At forskningsfelt som CO2-innfanging og – lagring er høyaktuelle på den politiske dagsorden og potensielt lukrative felt, er utvilsomt også en årsak til suksessen. Da dukker spørsmålet opp om GTS er best tjent med å utforske mulighetene for fristilling?

- Om gassteknisk senter noen gang blir et aksjeselskap, er en interessant tanke, nøyer Foss seg med å si. – Men det foreligger ingen planer om dette, understreker han.

Statsråd Einar Steensnæs foretok den offisielle åpningen av senteret ved å tenne en gassflamme med en olympiafakkel fra 1994, utviklet ved NTNU. Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell

Hiis Hauge vil ikke uttale seg om GTS spesifikt, men ser en rekke skjær i sjøen på generelt grunnlag, blant annet er han redd miljøer vil isolere seg i utskilte sentra.

En fersk oversikt viser at det nå er 500 ansatte i NTNU og Sintef som har en bistilling hos en av arbeidsgiverne.

Bedre synlighet
Gassteknisk senter åpnet under masse festivitas for nøyaktig et år siden. Bakgrunnen var et møte mellom gassforskermiljøet og olje- og energiminister Einar Steensnæs i 2002. Her viste det seg at ministeren ikke kjente til det store gassteknologimiljøet i Trondheim.

Man valgte å tro at dette ikke hadde å gjøre med ministerens kunnskapsnivå, og startet i stedet en gjennomgang av egen innsats for å synliggjøre kompetansen ute i samfunnet.

Å få gassrelatert forskning og utvikling på dagsorden, har vært et av hovedmålene bak opprettelsen av GTS.

Senter for fornybar energi
De positive erfaringene har også gitt ideen til etableringen av et Senter for fornybar energi, som vil bli bygd over samme lest som GTS. Det nye senteret skal etter planen offisielt åpnes i juni i år.

Av Tor H.Monsen