Klodehoder i debatt (27.4.04, 23:24)

Globalisering er en varm potet. Derfor gjelder det å håndtere den med et kjølig hode.

Diskuterer man globalisering, har folk en tendens til å plassere seg i absolutte posisjoner. Man er enten sterkt kritisk til globaliseringsprosesser, eller veldig tilhenger.

For å bruke en metafor fra geologien: Forstill deg to store, dominerende kontinentalplater – den kritiske, ATTAC-orienterte platen, og den ny-liberalistiske, markedsvennlige platen. Imellom disse to vrir og vrikker en del mindre plater på seg, konstant under press fra de to dominerende platene. I spenningen mellom platene oppstår det tidvis voldsomme utbrudd. Her befinner debatten om globalisering seg.

GA GODE RÅD: Professor Helge Hveem er statsviter og leder av Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Tematisk satsingsområde nr. 6
Globaliseringsforskerne – eller Klodehodene - diskuterte nylig globalisering, som nettopp er utpekt som det sjette tematiske satsingsområdet ved NTNU. Professor Helge Hveem – leder av Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo – var invitert til å dele sine tanker med Forum for globaliseringsforskning. Dette forumet vil jevnlig arrangere foredrag og debatter. Hveem var svært positiv til at NTNU starter en strategisk satsing på tvers av alle fagmiljøene:

- Skikkelig god forskning kommer alltid nedenfra, fra forskerne selv. Jeg vil imidlertid anbefale ørlite mer top-down, ved å peke på noen overbyggende problemer ved forskningsfeltet, var et av statsviterens råd.

Motsetninger
Ensretting-mangfold, utvikling-underutvikling, frigjørende-undertrykkende. Denne type motsatser preget mye av NTNUs tenkning, mente Hveem. Mens dette utvilsomt er reelle konfliktlinjer i dagens verden, advarte forskeren samtidig mot å la forskningen styres for mye av denne antagonistiske modellen.

- Det vil føre galt av sted, mente Hveem. En ideologisering og politisering av forskningen er ingen tjent med.

Som det var antydet i undertittelen til foredraget hans - "Komplekse prosesser og varierte virkninger" - understreket Hveem kompleksiteten i globale og menneskestyrte prosesser, hvor så forskjellige størrelser som kultur og identitet, produksjon og marked står i et påvirkende forhold til hverandre.

- Her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig, sa Hveem.

Global teknologi
Teknologi og kultur ligger i Trondheimsmiljøets tilfelle ikke lengre fra hverandre enn fra Dragvoll til Gløshaugen, og Hveem mente at nettopp dette samarbeidet er en forutsetning for å få til fruktbart globaliseringsforskning.

Teknologi er ofte en undervurdert maktfaktor i samfunnsforskningen. Visste for eksempel forsamlingen at de seks største statene og de fire største selskapene i verden står for brorparten av den globale forskning og utvikling (FoU)? Eller at flere multinasjonale selskaper har FoU-budsjett som den norske regjering bare kan drømme om i sine strategidokumenter?

Teknologi er en vekstnæring og en stadig viktigere faktor i global økonomi og politikk. De 300 største selskapene økte sine FoU-investeringer sist på nittitallet med gjennomsnittlig ni prosent hvert år.

Samlesekk
Dessuten ser vi tendenser til at "globalisering" blir en samlesekk for en rekke prosesser som ikke nødvendigvis hører hjemme i samme kategori. Blant annet er mye av såkalte transnasjonale interaksjoner egentlig regionalisme, slik som integreringen i EU og dannelsen av handelsblokker.

Samlesekken har ofte en meget negativ merkelapp. Globalisering kan bli som poteten: Den kan brukes til alt, også som forklaringsfaktor hvor den ikke hører hjemme. Hveem pleier å spørre sine nye studenter hvem som har skylden for den begredelige situasjonen som oppstod i Zimbabwe for noen år siden, med statssponset vold, økonomisk kollaps og valgfusk.

- "Alle" studenter synes å være enig om at Verdensbanken bærer skylden for misèren i landet, sa Hveem.

Tekst og foto Tor H.Monsen