En titt i krystallkula (1.5.04, 00:14)

Vil vi få se "robo sapiens" om noen år – genetisk formede mennesker med databrikker operert inn under huden?

- TEKNOLOGIEN ER VÅR VENN - UNITE! oppfordret futuristen og teknologientusiasten Eirik Newth. Han anbefaler folk å se Matrix, filmen om det ultimate underholdningssamfunnet.

Teknisk ukeblad markerte sitt 150-årsjubileum med et fremtidsseminar. Settingen var futuristisk nok: Telenors nye glasspalasser ved enden av den gamle rullebanen på Fornebu. Jubileumskonferansens intensjon var spennende: "Nye teknologier – hva gjør de med oss?"

Det er alltid vanskelig å spå, særlig om fremtiden, og det ble belyst ved at vi innimellom fremtidspekulasjonene fikk vi servert små aperitiffer i form av tidligere tiders visjoner om fremtiden. Morsomt krydder, som gjorde en ydmyk i forhold til det å skulle forutsi hva vi kan vente oss.

FAKTA

VISDOMSORD OM FREMTIDEN Fremtiden tilhører de som ser mulighetene før de blir åpenbare. Det er de som vet mest som skjønner minst. (Oppfinneren av telefonen, Alexander Graham Bell, mente den var best egnet som leketøy.)

Mobilsamfunnet
Hvem ville for tjue år siden spådd at barn og unge i den vestlige verden ville bli helt avhengige av mobiltelefon og Internett? Verden har i dag 1.3 milliarder mobilkunder og tallet vokser med nesten 500 millioner i året. I 2007 vil 2 milliarder mennesker ha en mobil i lomma.

Grensene mellom menneske og teknologi viskes ut, mener teknologispåmann Eirik Newth, som slett ikke utelukker at det vil bli mulig å implantere mikrobrikker i hjernen og "tjuvkoble" nervesystemet.

Scenarier er populære verktøy for å beskrive fremtiden. Det gjøres ofte ved for eksempel fire ulike scenarier, pluss en såkalt "wild card". Og det viser seg ofte at det er den ville gjetningen som slår til.

VÅR MANN PÅ PODIET: NTNU-professor Einar Aas deltar her i et panel sammen med teknologidirektør Berit Svendsen, Telenor (t.v).

Intelligente omgivelser
Professor Einar Aas var NTNUs representant i de visjonæres rekker. Han vant TUs essaykonkurranse i 1999, "Norge i 2050". Aas tilhører forskermiljøet som putter stadig mer informasjon inn på stadig mindre kretsbrikker, og ifølge ham vil miniatyriseringen bare fortsette.

Et elektronisk kamera på en brikke er allerede en realitet, og snart vil vi få piller som vi kan svelge og som går gjennom kroppen og tar detaljerte bilder av våre indre organer.

"Ambient intelligence", eller intelligente omgivelser, var et hovedtema i Aas sin presentasjon. Stadig flere produkter får innebygget intelligens, og de bokser og hjelpemidler vi omgir oss vil i fremtiden bli integrert i omgivelsene.

UNGE RØSTER: Ungdomspolitiker Gry Larsen fra AUF (t.v.) var helt klar på at hun ikke ønsker seg et samfunn hvor vi kan "shoppe oss til det perfekte menneske".

Dataskjermen/TV-skjermen hentes rett ut av veggen og fjernkontrollen blir overflødig – erstattet av muntlige kommandoer. Vi kan til og med oppleve smart støv: Bitte små "støvkorn" som egentlig er intelligente observatører for måling, prosessering og kommunikasjon.

Mange uløste problem
Ekspertinnleggene ble fulgt opp med paneldebatter, og til disse var ungdomspolitikere invitert til å delta. De unge viste seg å være svært opptatt av de etiske dilemmaer som den teknologiske utvikling medfører.

FAKTA

VÅR SPENNENDE FREMTID Ifølge fremtidsspekulantene er dette noe av det vi kan vente oss: Biometriske pass, dvs. elektroniske pass der det lagres data som kan fastslå om bæreren av passet virkelig er den han gir seg ut for. Matvarer som selv vet om de er gått ut på dato. Vaskemaskiner som starter når strømmen er på det billigste. Biler som varsler og sender bilder hvis de er involvert i alvorlige ulykker. Badevekt som sier fra til kjøleskapet om at du er for tung slik at du ikke får åpnet kjøleskapsdøra. Sauer som varsler bonden når de møter ulv. Mobilen erstatter eksempelvis lommebok og hotellnøkkel. Tredimensjonale telekonferanser med lukt. Selvrensende klesplagg som kan programmeres til å skifte farge. Bredbånd til den ytterste øy.

Det er et stort paradoks at teknologien er i stand til å hjelpe oss med å løse de fleste problemer. Likevel er Vestens største problem overvekt, mens de fattige land i verden sliter med mangel på vaksiner, for lite rent vann og elendige sanitærforhold, påpekte fremtidens politikere.

Tekst og foto: Arne Asphjell