Sier ja til teknologi - men vil ikke jobbe med den (2.5.04, 20:41)

Norske ungdommer mener at teknologi og naturvitenskap er viktig for landet. De vil bare ikke jobbe med denslags selv.

Dette er en av konklusjonene fra en stor internasjonal spørreundersøkelse om ungdommers holdninger til vitenskap, realfag og teknologi. Undersøkelsen skjer i regi av prosjektet ROSE (The Relevance of Science Education), og er ennå ikke sluttført. Men en del foreløpige resultater ble fredag lagt frem av professor Svein Sjøberg fra Universitet i Oslo.

DET VAR EN GANG...: Illustrasjon i naturfagbok fra 70-tallet. Den naive teknologioptimismen rår grunnen.

Teknologi eget fag i grunnskolen?
Anledningen var et seminar ved NTNU om teknologiens plass i opplæringen i grunnskolen. Seminaret ble arrangert av TIGRIS (Teknologi i grunnopplæringen i skolen). Det debatteres heftig hvordan teknologi kan implementeres i grunnskolen, om dette skal skje i form av et eget fag eller om teknologien skal integreres i andre fag.

Det såkalte Kvalitetsutvalget har foreslått den første løsningen - å innføre et eget teknologifag. Samtidig har realfagene på universitets- og høyskolenivå i flere år slitt med synkende søkertall og studenter som hopper av underveis i studieløpet.

Sjøbergs undersøkelse viser at denne utviklingen gjelder flere vestlige industriland, og ikke bare i Norge. Dette skjer samtidig som det i tiden fremover vil være stort behov for forskere og realfagutdannede arbeidstakere i de samme landene.

ROPER VARSKO: Norske ungdommer vil gjerne nyte godt av moderne høyteknologi, men de er lite interessert i å utdanne seg til å skape slik teknologi. På sikt kan resultatet bli mangel på forskere og ingeniører, konstaterer Svein Sjøberg.

Selvrealisering
- Ungdommen velger ikke studier ut fra hva som er bra for landet. De er opptatt av selvrealisering og av å få gjøre noe hvor de blir hørt. Studievalg er noe emosjonelt, og har ikke bare med karakterer å gjøre. For vi ser at flinke elever velger bort realfag, sier Sjøberg.

For svært mange frister kreative yrker, gjerne innen media, mer enn ligninger og kjemiske symboler.

Sjøberg er også opptatt av hvordan teknologi og vitenskap fremstilles i lærebøkene i grunnskolen. På 60-tallet var ingeniørene heltene som bygde landet, og lærebøkene var preget av ukritisk hyllest av ny teknologi.

Men senere svinger pendelen motsatt vei. Miljøproblemer har kommet på dagsordenen, og lærebøkene i O-fag har senere lagt stor vekt på at industri er forurensende og farlig. Sjøberg mener at enkelte nyere lærebøker skaper et overdrevent negativt bilde av industri, vitenskap og teknologi.

- En realistisk og kritisk holdning, midtveis mellom de to ytterpunktene, er å foretrekke, mener han.

Utfordringer
ROSE-undersøkelsen viser en del av utfordringene man står ovenfor når det gjelder ungdommens holdning til vitenskap og teknologi. I undersøkelsen har ungdommene angitt hvor enige eller uenige de er i ulike påstander ved hjelp av en skala fra 1 til 4. Enkelte av resultatene er tankevekkende, særlig i et likestillingsperspektiv.

Blant de spurte i ca. 20 land er norske ungdommer nest mest negative til realfagundervisning på skolen. Bare danske elever er mer negative.

FORURENSER OG ØDELEGGER: I nyere lærebøker er det teknologiens farer som dominerer.

Det er spesielt jentene som sier at de vil ha minst mulig av slike fag. Det er også svært få norske jenter som sier de kan tenke seg å bli forskere. Det er i tillegg få gutter som ønsker seg en slik karriere, men de er betraktelig flere enn jentene. Disse resultatene står i skarp kontrast til hva elever i u-land som Uganda og Ghana svarer. Der vil både gutter og jenter lære realfag og kan gjerne tenke seg å bli forskere.

Jentene vil ikke bli teknologer
På spørsmål om de har lyst til å jobbe med teknologi, blir norske jenter - og jenter i mange andre i-land, svært skeptiske. Guttene er derimot betraktelig mer positive til dette.

- Hva kan gjøres for å snu denne utviklingen?
- Jeg tror vi bør få en mer undrende og filosofisk orientert naturfagsundervisning. Elevene er nemlig interessert i naturfag, men det er gjerne de store og spektakulære tingene som fascinerer dem - jordskjelv, vulkaner, stjerner og planeter og universets tilblivelse.
- La dem blant annet lære mer om disse tingene, som grenser opp mot filosofien og hvor vitenskapen ikke nødvendigvis har klare svar, sier Sjøberg.

Tekst og foto: Svein Arild Sletteng