LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Boikott? (5.5.04, 23:42)

Førsteamanuensis Bassam Hussein sin oppfordring til boikott av Israel har merkelig nok ikke blitt kommentert. Jeg kan ikke dy meg lenger til tross for at jeg synes jeg deltar alt for mye i den åpne debatten som NTNU oppfordrer til - i forhold til hva andre gjør.

Selvsagt bør vi protestere på israelske overgrep - og på palestinske. To folkegrupper i ferd med å ødelegge seg selv og hverandre. Jeg vil ikke på noen måte bli tatt til inntekt for den nåværende regjering i Israel sin politikk og handlinger. Jeg støtter heller ikke de overgrep deler av det palestinske folk begår.

Fundamentalistiske voksne på begge sider rettferdiggjør sine egne og fordømmer den andres handlinger. De sender sin ungdom i krig og død. De ødelegger generasjoner av forsvarsløse barn og unge på begge sider. Det var i dette området en kar for ca. 2000 år siden oppfordret den rettferdige til å kaste den første sten, å snu det andre kinn til og elske sin neste. Mora mi sa det enklere: "En hver får gå i seg selv". Flere kunne ha noe å lære, for eksempel Bassam Hussein.

Overgrep mot sivilbefolkningen pågår fra begge sider i området. Utenomrettslig likvidering begås også av palestinere i bombeaksjoner som er å oppfatte som en kollektiv straff av sivile. Systematiske aksjoner tar sikte på å ødelegge den israelske økonomien. Hamas og andre sin plan er i følge dem selv å fjerne den israelske stat. Ingen planer om fred og forsoning har vært akseptert så langt av de ytterliggående.

Boikott er brukt som virkemiddel når vanlig moral, rasjonelle argumenter og internasjonale regler blir møtt med forakt. Det er forakt mot FN at palestinere ikke aksepterer staten Israel.

Jeg oppfordrer imidlertid ingen til å boikotte universiteter og utdanningsinstitusjoner på noen sider i området eller å stoppe samarbeid med organisasjoner eller personer. Tvert i mot! Bruk tid og anledning til å refse begge parter i konflikten. Legg press på begge til å akseptere hverandre og til å bruke den utstrakte hånd verdenssamfunnet rekker begge gjennom FN m.fl. for å skape fred. En rekke land yter bistand til begge parter og er villig til å gjøre det framover. Det er i vår alles interesse at begge parter blir vinnere.

Så lenge partene tror de selv kan vinne og den andre tape ved å få sympatien (Verdensoppunionen) på sin side, vil det neppe være håp om at fundamentalistene skal gi seg - hverken de israelske eller palestinske.

Tore R. Jørgensen