LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Meningsløse kriger (7.5.04, 12:21)

Svært alvorlige kriger og kontinuerlig strid gjennom 60 år har betydning for oss alle. Etter beste evne får vi gjøre oss opp oppfatninger. Bassam Hussein synes jeg har en feil oppfatning. Det får så være, men min oppfatning skylles ikke manglende studier av historien eller at jeg er oppvokst i Norge. Nordmenn har ulike oppfatninger av striden i Midt-Østen. Det er mer resultat av demokratiet enn av religiøs tro at man har lov til å ha ulike syn.

Jeg tror både israelere og palestinere trenger råd og hjelp - og press. Så langt har hverken Camp David, Oslo-prosess, massiv støtte også til en palestinsk statsdannelse eller andre tiltak gjort at de ytterliggående på begge sider synes å ville akseptere den annen part eller gi levelige vilkår til hverandre.

Jødiske bosettere og Israel fortsetter sine provokasjoner med å opprette nye bosettinger på det jeg anser for å være okkupert område, Gaza og Vestbredden, det siste med grenser fra 1949. Palestinerne fortsetter sine likvidasjoner av sivile. Begge parter kan bare tape - nå og i det lange løp - hvis de fortsetter spillet.

Som Hussein sier har palestinere i Gaza og på Vestbredden "levd" under israelsk militærokkupasjon i over 35 år og det finnes over tre millioner palestinske flyktninger som venter på å vende tilbake til sine hjem og eiendommer innen den grønne linjen fra 1948. (Det siste utsagnet viser at Hussein ikke ser for seg et jødisk dominert Israel.)

Med rette eller urette - ingen palestinere eller arabere aksepterte FNs opprettelse av den nye staten Israel. Som kjent gikk de omkringliggende stater til krig. Flyktningeproblemet (fra 48) oppsto som følge av krigen og dessverre er det slik i internasjonal rett at en angripende part ikke har rett til å vende tilbake til situasjonen før man gikk til krig - hvis man ikke vinner. Det er ingen angrefrist som ved telefonsalg.

Tyskland erfarte det samme få år tidligere. Få i Europa ser for seg at tyskere nå skal ha tilbake de hjem og områder de tapte under den andre verdenskrig. Her valgte man en annen løsning etter at den angripende part, Tyskland og deres allierte, tapte krigen. Tyskland erkjente imidlertid sine feil og de fikk hjelp til å bli "vinnere" etter krigen.

Egypt (Anwar as-Sadat) var det første arabiske land som annerkjente Israel i 1979. Sadat ble drept av fundamentalister i 1981 etter sitt "svik".

Jeg mener det er forakt mot FN at palestinere, islamske fundamentalister og en rekke arabiske land ikke aksepterer staten Israel. Langt viktigere er det at en ny generasjon palestinske barn og unge gis mulighet til et godt liv ved at de gamle krigere og fundamentalister aksepterer

1. en to-statsløsning og
2. at Israel ikke bør ha et flertall arabiske/palestinske/muslimske borgere.

Videre vil det være mulig for palestinere å skape et godt liv i en fullt ut normal selvstendig palestinsk stat hvis man oppgir det gamle og hele tiden levende ønske blandt fundamentalistene: Å fjerne staten Israel.

Tore R. Jørgensen