BREV HJEM FRA BONN:
Et år med matematisk ærlighet (9.5.04, 17:24)

Studentene her er flasket opp med Lebesgue-integralet, og kan ramse opp kriterier for svak konvergens i søvne.

SOMMERKURS: Her er deltakerne på sommerspråkkurset, samlet foran universitetets hovedbygning.

Den første forskjellen en merker seg ved et studieopphold i Bonn, er semesterdatoene. I forhold til NTNU har tyskerne forsinket sine semestre vel to måneder. Når dette skrives midt i april, er jeg på vei tilbake til Bonn for å begynne andre semester...

Erfaringene fra første semester er nesten udelt positive. For det første er utvekslingsprogrammet Erasmus et funn, ettersom det loser deg raskt og effektivt utenom det aller meste av formaliteter. Bortsett fra et online søknadsskjema på tre-fire sider, og registrering ved universitet og immigrasjonsmyndigheter, trenger en ikke bekymre seg over byråkrati, sjøl ikke i organiseringsiverens hjemland.

Mottatt som ny landsmann
Et pass med rød forside hjelper kanskje litt på. Mens jeg ble innregistrert med passbilde fra barneskolen (!), slet mine asiatiske venner mer med papirflytternes flisespikking.

Førsteinntrykket ved ankomst i august var uansett godt. Når jeg følte at velkomsten var varm, hang det ikke bare sammen med temperaturer som fikk kjølevannssystemene i Ruhr-områdets atomkraftverk til å svikte. Tyskerne er svært imøtekommende og hjelpsomme, språkkurset før semesterstart var en studie i god organisering tross lav skulderføring, og når byens myndigheter topper det hele ved å ta imot deg som ny landsmann med gratisbilletter til byens kulturtilbud istedenfor med endeløs køståing, kan en ikke annet enn å føle seg velkommen.

BREVSKRIVEREN anbefaler Bonn spesielt til dem som koste seg i forelesningene "algoritmer og datastrukturer".

Grundige tyskere
Når det gjelder sjølve matematikkstudiet, er tyskerne grundige. Ting gjøres abstrakt og perfeksjonistisk: Studentene er flasket opp med Lebesgue-integralet, og kan ramse opp kriterier for svak konvergens i søvne. Slikt gir foreleserne stort spillerom, men kan være en utfordring når en kommer fra NTNU. Hva abstraksjons- og grundighetsnivå angår, må vi nok heller sammenlikne oss med de tyske tekniske høyskolene – sjøl om denne tyske tilnærmingsmåten nok har svakheter: Når statistikerne fokuserer mer på Lebesgue-mål enn på praktiske utregninger, er det mange – også innfødte – som mister litt bakkekontakt.

Av det gode må imidlertid nevnes en matematisk ærlighet jeg ofte savner på Gløshaugen: Dersom argumentasjonen inneholder et steg studentene ikke har forutsetninger for å følge, sies det eksplisitt, slik at en kan konsentrere seg om de vanskelighetene en tross alt kan ha håp om å overvinne.

Ellers anbefales Bonn spesielt til dem som koste seg i forelesningene ”algoritmer og datastrukturer”. I diskret matematikk utgjør Bonn-professorene Korte, Vygen og Rautenbach et av de sterkeste trespannene i Europa.

Full av historie
Dersom noen har tenkt seg til Bonn, på kortere eller lengre visitt, anbefaler jeg – til tross for en medfødt motstand mot organisert turisme – en guidet omvisning. Bonn er full av historie, og det er ikke alt en klarer å få oversikt over på noen få dager på egen hånd.

GRØNN BY: Bonn er full av grønne lunger.

Som reiselitteratur for historieinteresserte anbefales Freudesland av Willy Brandts norske kone Ruth på det varmeste. Dersom du til alt overmål klarer å legge besøket til midt i september, kan du på Tag der offenen Tür boltre deg i et eldorado av åpne historiske bygninger fra Bonns knappe 50 år som hovedstad.

Grønn småby
Ellers vil du i Bonn finne intime teaterscener – Euro Central Theatre anbefales – og ellers kulturtilbud av alle slag. Blant høydepunktene kan nevnes utendørs stumfilm av godt, gammelt merke om sommeren, gratiskonserter – også av de litt særere slagene som jazz og klassisk, og ikke å forglemme et julemarked av godt, gammelt tysk merke.

Dersom du lurer på hvor alle de livlige gatescenene på adventskalenderne våre her hjemme faktisk finner sted, så er tyske småbyer svaret. Når jeg kaller Bonn en småby, mener jeg å ha mine ord i behold – til tross for Tysklands over 60 millioner mennesker, er ikke Bonn større enn Oslo. Og minst like grønn.

SISTE BREV: Dette er sekstende og foreløpig siste artikkel i vår populære "Brevet hjem"-serie. Alle publiserte bidrag finner du her.

For musikkinteresserte bør det også nevnes at Bonn, til tross for at komponisten bare tilbrakte tjue ikke altfor begivenhetsrike barneår i byen, markedsføres som Beethoven-byen, med en nesten månedslang Beethoven-fest i månedsskiftet september/oktober.

Hilsen Torgeir Malm
IME-fakultetet