KVALITETSREFORMEN:
Eksamen som om ingenting har skjedd (10.5.04, 13:26)

I Kvalitetsreformen er det meningen at den tradisjonelle eksamen skal få redusert betydning, mens prestasjoner gjennom semesteret skal få mer å si for sluttkarakteren. Men på NTNU kjøres eksamen som alltid.

- Siving.-studiet har kuttet avsluttende eksamen ned til maksimum fire timer, men ellers tror jeg eksamen avvikles som alltid. Karakteren studentene får, er i stor grad avhengig av prestasjonen denne ene dagen.
Dette forteller seksjonssjef Knut Veium ved Studieavdelingen. Det er hans seksjon som har ansvaret for eksamensavviklingen ved NTNU.

FORTSATT I VIGØR: Eksamensvaktene Inger Faanes, Frank Rindal og Erna Nygaard har ikke blitt arbeidsledige ennå. Foto: NTNU Info/Tore Hugubakken

Smør på flesk
Kvalitetsreformen krever at studentene følges opp tettere. Det skal være mer veiledning og oppgaveinnleveringer gjennom semesteret. Det ligger også i reformens ånd at studentene skal evalueres – få karakterer – gjennom hele semesteret, og ikke bare på slutteksamen.

Såkalt "mappe-evaluering" kan være en måte å tilpasse seg kravene i Kvalitetsreformen. Dette betyr at studentene fyller opp ei "mappe" med innleveringer i løpet av semesteret. Sensorene kan da sette en samlekarakter på innholdet i mappa, i slutten av semesteret.

Men dette forutsetter at man toner ned betydningen av den tradisjonelle eksamen, eller eventuelt fjerner den helt. Men det er lettere sagt enn gjort.

- I dag er det nok ganske mye smør på flesk, innrømmer eksamenssjef Knut Veium. Han forteller at de fleste fagenhetene, etter Kvalitetsreformen, har innført en eller annen form for oppfølging av studentene som de ikke hadde før. Men den avsluttende eksamen har man ikke gjort noe med. Den arrangeres i det store og hele akkurat som før.

Dobbeltarbeid
Resultatet av dette er at mange fagenheter har fått mye mer å gjøre. De har kort sagt fått en ny oppgave (veiledning og oppfølging) uten å redusere aktiviteten på de gamle oppgavene (avsluttende eksamen).

- Vi opplever at fagmiljøene velger å fortsette med den tradisjonelle eksamensavviklingen, selv om de faktisk har mulighet til å redusere omfanget av den, og dermed redusere arbeidsmengden sin, sier Knut Veium. Han tror årsaken til dette ligger i ordtaket "gammel vane er vond å vende".

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN: Vi nærmer oss slutten på det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn. Universitetsavisa setter i en serie artikler søkelys på konsekvensene av reformen. Første artikkel hadde tittelen Løser tidsklemma med stud.asser (publisert 9.mai).

– Dette har ikke funnet sin form ennå. Etter noen år kommer dette til å gå seg til, understreker han.

Veium tror spesielt Dragvoll-miljøene har en utfordring i å tilpasse seg de nye tidene.
- Studieopplegget på siving.-studiet har alltid ligget nærmere rammene i Kvalitetsreformen, enn de mer tradisjonelle universitetsstudiene på Dragvoll, forteller Veium. Derfor er det ikke så rart at omstillingssmertene er større på denne delen av universitetet.

Ulike alternativer for eksamen
Det er ulike meninger om hvordan man skal gjennomføre Kvalitetsreformens mål om mer oppfølging og evaluering i løpet av semesteret.