MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

KVALITETSREFORMEN:
Løser tidsklemma med stud.asser (9.5.04, 17:11)

Kvalitetsreformen krever mer studentveiledning og oppgaveretting. Det blir en ekstra arbeidsoppgave for de vitenskapelig ansatte på Dragvoll.

- Hva skal vi slutte å gjøre, nå som vi har fått en ekstra oppgave? spør Sissel Lie. Hun er prodekanus ved HF-fakultetet.

OVERARBEIDET: Kvalitetsreformen går ut over den forskningsbaserte undervisningen, mener prodekanus på HF-fakultetet Sissel Lie.
Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness
Mange lar det gå ut over forskningen, forteller hun. Det er i utgangspunktet enkelt. Ingen står over deg og krever at du skal forske. Man går glipp av insentivmidler og faglig utvikling, men dette er bare et problem på litt lengre sikt.

Setter det bort til stud.asser
Undervisning, studentveiledning og eksamensretting er kortsiktige oppgaver. Når studentene sender e-post og skal ha veiledning, eller 350 studenter sitter i auditoriet og venter, er dette oppgaver man må prioritere der og da.

Det er når slike kortsiktige oppgaver får dominere over tid, at blir det fristende å ty til grep slik at man får frigjort tid til forskning, tror Lie. Hun legger til at denne typen undervisning også koster mye penger.

- Svaret blir gjerne å sette undervisningen bort til studentassistenter, universitetslektorer og andre som ikke driver med aktiv forskning, forteller prodekanusen. Hun frykter at dette vil svekke den forskningsbaserte undervisningen.

Universitetets sjel
- Hvorfor er det så viktig med forskningsbasert undervisning?

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN: Vi nærmer oss slutten på det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn. Universitetsavisa vil i en serie artikler sette søkelys på konsekvensene av reformen. I morgen ser vi nærmere på om K-reformen har endret evalueringsformene på universitetet.

- Det er en del av universitetets sjel at aktive forskere i et fag også skal ta seg av undervisningen. Dette er en av tingene som skiller universitetene fra skolene. Studentene skal inviteres helt fram i forskningsfronten i faget. Studentene skal ikke bare pugge en rekke faktakunnskaper. Universitetet skal skape en faglig identitet og gi et grunnlag for selvstendig refleksjon.

- Hvordan kan vi gi ansvar for dette til en person uten forskerkompetanse som nettopp har vært student selv? undrer Lie.

Slumser ikke med undervisning
Det er svært sjelden forskere slumser med undervisningen, forteller Sissel Lie. I de siste ti årene har det blitt mye vanskeligere. Studentene har dessuten blitt mer kritiske og organisasjonen har blitt mye flinkere til å kvalitetssikre undervisningen.

SLIK SKAL DET VÆRE: Førsteamanuensis og forsker Dagfinn Bratland underviser studenter i bruk av en ovn for måling av vektendring på grunn av temperatur.
Foto: NTNU Info/G.K.
Lie innrømmer likevel at forskning alltid har vært den mest prestisjefylte aktiviteten for en universitetsansatt. Det er rett og slett dette som gir status i miljøet. Nå utløser det i tillegg friske midler til instituttet.

Hvis vi vil gjøre noe for å sikre den forskningsbaserte undervisningen, bør vi ansette flere forskere som kan undervise. Vi bør også gjøre det mer prestisjefylt å drive god undervisning, slår Lie fast. Slik er dessverre ikke systemet innrettet i dag.

Av Even Gran