KVALITETSREFORMEN:
Løser tidsklemma med stud.asser (9.5.04, 17:11)

Kvalitetsreformen krever mer studentveiledning og oppgaveretting. Det blir en ekstra arbeidsoppgave for de vitenskapelig ansatte på Dragvoll.

- Hva skal vi slutte å gjøre, nå som vi har fått en ekstra oppgave? spør Sissel Lie. Hun er prodekanus ved HF-fakultetet.

OVERARBEIDET: Kvalitetsreformen går ut over den forskningsbaserte undervisningen, mener prodekanus på HF-fakultetet Sissel Lie. Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Mange lar det gå ut over forskningen, forteller hun. Det er i utgangspunktet enkelt. Ingen står over deg og krever at du skal forske. Man går glipp av insentivmidler og faglig utvikling, men dette er bare et problem på litt lengre sikt.

Setter det bort til stud.asser
Undervisning, studentveiledning og eksamensretting er kortsiktige oppgaver. Når studentene sender e-post og skal ha veiledning, eller 350 studenter sitter i auditoriet og venter, er dette oppgaver man må prioritere der og da.

Det er når slike kortsiktige oppgaver får dominere over tid, at blir det fristende å ty til grep slik at man får frigjort tid til forskning, tror Lie. Hun legger til at denne typen undervisning også koster mye penger.

- Svaret blir gjerne å sette undervisningen bort til studentassistenter, universitetslektorer og andre som ikke driver med aktiv forskning, forteller prodekanusen. Hun frykter at dette vil svekke den forskningsbaserte undervisningen.

Universitetets sjel
- Hvorfor er det så viktig med forskningsbasert undervisning?

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN: Vi nærmer oss slutten på det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn. Universitetsavisa vil i en serie artikler sette søkelys på konsekvensene av reformen. I morgen ser vi nærmere på om K-reformen har endret evalueringsformene på universitetet.

- Det er en del av universitetets sjel at aktive forskere i et fag også skal ta seg av undervisningen. Dette er en av tingene som skiller universitetene fra skolene. Studentene skal inviteres helt fram i forskningsfronten i faget. Studentene skal ikke bare pugge en rekke faktakunnskaper. Universitetet skal skape en faglig identitet og gi et grunnlag for selvstendig refleksjon.

- Hvordan kan vi gi ansvar for dette til en person uten forskerkompetanse som nettopp har vært student selv? undrer Lie.

Slumser ikke med undervisning
Det er svært sjelden forskere slumser med undervisningen, forteller Sissel Lie. I de siste ti årene har det blitt mye vanskeligere. Studentene har dessuten blitt mer kritiske og organisasjonen har blitt mye flinkere til å kvalitetssikre undervisningen.

SLIK SKAL DET VÆRE: Førsteamanuensis og forsker Dagfinn Bratland underviser studenter i bruk av en ovn for måling av vektendring på grunn av temperatur. Foto: NTNU Info/G.K.

Lie innrømmer likevel at forskning alltid har vært den mest prestisjefylte aktiviteten for en universitetsansatt. Det er rett og slett dette som gir status i miljøet. Nå utløser det i tillegg friske midler til instituttet.

Hvis vi vil gjøre noe for å sikre den forskningsbaserte undervisningen, bør vi ansette flere forskere som kan undervise. Vi bør også gjøre det mer prestisjefylt å drive god undervisning, slår Lie fast. Slik er dessverre ikke systemet innrettet i dag.

Av Even Gran