KVALITETSREFORMEN:
– Presset og overarbeidet!
(11.5.04, 11:38) Før var professor Terje Borgersen forsker. Nå er han nesten bare lærer – og vet snart ikke annen råd enn å søke forskningspermisjon.  |
| KVANTITET: - Kvaliteten er på vei ut kjøkkendøra der det strømmer ut folk med studiepoeng, mener Terje Borgersen. |
Midtsemestereksamener. Mappeinnleveringer. Større studentkull. Lengre semestre. Møter, møter og atter møter. Blant de vitenskapelige ansatte på de mest pressede HF-fagene innebærer reformen et betydelig merarbeid.
Bygger ned kvaliteten
Terje Borgersen, professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, betegner reformen som en kvantitetsreform: – Den har gjort arbeidet vårt her på instituttet svært vanskelig. Det er vel og bra at studentene skal skrive mer, men dette skaper et enormt merarbeid for oss.
– Vi er alle overarbeidet på de mest pressede fagene, slår Borgersen fast. Han mener at arbeidsforholdene har endret seg radikalt siden han søkte jobben: – Min stilling er endret fra forsker til lærer. Jeg ser forskningspermisjoner som den eneste løsningen nå.
Spesielt administreringen av gruppeundervisning og mappeinnleveringer tar mye tid. Og det er forskningen som får svi.
– Paradoksalt nok blir vi pålagt større oppgaver for å bedre kvantiteten, samtidig som vi blir premiert for forskningsresultater. I de vitenskapelige stillingsbetenkningene står det at man har rett og plikt til å drive forskning. Men hvordan skal man greie det i dag, uten å ta i bruk feriene, spør Borgersen, og legger til:
– Mindre tid til forskning vil gå ut over den forskningsbaserte undervisningen. I stedet for kvalitet ser vi derfor en gradvis nedbygging av kvaliteten, uttaler han.
Startproblemer?
Knut Ove Eliassen, professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, strever også med å få regnestykket til å gå opp.
 |
| STARTPROBLEMER? Knut Ove Eliassen ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap håper at det bare er det.
|
– I året som gikk, sprang vi bare på møter. Programmene skulle utvikles av oss, samtidig som vi fikk stramme rammer å forholde oss til. Dette har slitt på folk i flere år, sier Eliassen og legger til:
– Intensjonen om økt oppfølging av studentene blir vanskelig, fordi vi ikke har ressurser til å gjennomføre tilstrekkelig veiledning. En effekt av dette er også at studentene forventer at vi stiller opp mye mer enn tidligere. Dette er i og for seg utmerket, men fører til at arbeidsdagen blir mer oppstykket og periodene med sammenhengende tid til annet arbeid blir ytterligere redusert.
Eliassen tar imidlertid et forbehold om at det ekstra arbeidet kan skyldes startproblemer, og at hverdagen kan bli lettere etter hvert som systemet går seg til. Men forskningen kan han se langt etter foreløpig:
– Tidligere var august måned forbeholdt forskning og konferanser. Nå er det bare periodene fra semesterslutt til eksamen der man kan drive forskning. Ellers blir det ikke tid til å lese fagtidsskrifter engang, mener Eliassen.
Retting og atter retting
Stadige omgjøringer av studieplaner og økte mengder sensorarbeid har vært en stor overbelastning på personalet, mener Asbjørn Dyrendal, seksjonsleder ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap.
– Å følge opp mappeinnleveringer og den enkeltes studieprogresjon stiller oss overfor nye pedagogiske utfordringer, mener han.
 |
| UNNTAKSTILSTAND: Asbjørn Dyrendal melder om kaotiske tilstander, men håper på forbedringer til neste år.
|
Ifølge Dyrendal skyldes noe av det økte sensorarbeidet at studentene ikke benytter seg nok av hjelpekursene og av den grunn simpelthen ikke vet hvordan de skal skrive semesteroppgaver. Dette skaper merarbeid: – Bruken av kildehenvisninger er ofte mangelfull. I litt for mange tilfeller er det snakk om tilnærmet avskrift. I tilegg til at vi har flere oppgaver å rette, må vi også bruke mye tid på å sjekke at studentene ikke har fusket.
Dyrendal stiller seg positiv til bruken av læringsassistenter. De avhjelper situasjonen, men ikke i tilstrekkelig grad. – Selv om læringsassistentene gir viktig og god veiledning til de studenter som benytter seg av dem, må vi fortsatt legge de generelle kriteriene. Og læringsassistentene skal jo også ha veiledning, påpeker Dyrendal.
Tekst og foto: Camilla Gerhardsen | 
