Ensom, men trives likevel
(12.5.04, 10:18) Flertallet av stipendiatene ved NTNU er godt fornøyde og trives bra. Men mange synes at jobben er ensom. Undersøkelsen ble gjennomført i april i samarbeid mellom Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon (DION) og NTNU. Foreløpige resultater ble presentert på årsmøtet i DION i forrige uke. Eirik Mo fra det nyvalgte styret presiserer at undersøkelsen på langt nær er ferdig analysert, men at den likevel gir klare indikasjoner på tingenes tilstand.
| FAKTA | ENSOM JOBB: På spørsmålet Føler du deg til tider ensom i arbeidet ditt? fordelte svarene seg slik:
Ja, ofte: 22 prosent
Ja, av og til: 45 prosent
Nei, sjelden: 25 prosent
Nei, aldri: 6 prosent
| Ros for datatjenester
- Av gode nyheter kan jeg trekke fram at stipendiatene er godt fornøyd med datatjenestene ved NTNU. Videre svarer 93 prosent at de trives godt på arbeidsplassen. De fleste som har vært på utenlandsopphold sier at de er godt fornøyd med utbyttet. Det store flertallet av respondentene har arbeidsplass ved NTNU og sier de er godt fornøyd med kontorplassen, sier Mo.
- Men ikke alt er like positivt, legger han til. - Oppsiktsvekkende nok svarer hele 60 prosent at de føler seg ensomme i arbeidet sitt. Tendensen øker etter hvor langt de har kommet.
Videre svarer 69 prosent av kvinnene og 80 prosent av mennene at arbeidsmiljøet de tilhører har like muligheter for begge kjønn. Én som svarte ja på dette spørsmålet, så det som nødvendig å presisere dersom det fantes kvinner i miljøet utenom sekretærer!
En annen skrev ja, men det er bare noen få jenter, så ekstra tiltak kreves. En av kvinnene understreker at det akademiske miljøet er ikke likestilt. Vi kvinner blir fort mødre og sekretærer, og vi må tåle mye pjatt fra mannlige kolleger.
 |
| MÅLET: Veien fram mot ferdig avhandling og disputas kan synes lang for mange ferske stipendiater, som vet at de har tre til fire års hardt arbeid foran seg. |
Store forskjeller
De største sprikene i besvarelsen kom i spørsmål om pliktarbeid og finansiering. 33 prosent opplyser at de ikke har pliktarbeid. Resten fordeler seg på undervisning, administrasjon, prosjektarbeid, laboratoriearbeid, organisatorisk arbeid og "annet", med størst uttelling på undervisning.
22 prosent av samtlige mener at arbeidet de utfører er lite nyttig eller unyttig for framtidig karriere. 90 prosent av dragvollstipendiatene mener at de har relevant pliktarbeid, mens tilsvarende andel på Gløshaugen er bare 70 prosent.
- Dette er verdt å undersøke nærmere. NTNU har lagt opp til at hoveddelen av pliktarbeidet skal være undervisning. Det er et problem at en del stipendiater ikke får drive undervisning og ender opp med arbeid som ikke føles relevant, sier Mo.
Han legger til at det er store forskjeller både mellom fakulteter og institutter. For eksempel er det stor forskjell på beregningsnøkkelen for undervisning. På enkelte institutter får en godskrevet fem timer pliktarbeid for hver undervisningstime. Andre gir ikke noen tid til forberedelse, eller bare en liten prosentsats ekstra til godtgjørelse for tapt arbeidstid.
PC en privatsak?
De fleste har NTNU eller Norges forskningsråd (NFR) som hovedfinansieringskilde, får lønn fra NTNU og har rettigheter som ansatte. I tillegg får de utbetalt driftsmidler som skal dekke utgifter til reiser, konferanser, litteratur, nødvendig arbeidsutstyr osv. Undersøkelsen viser at for mange omfatter dette også innkjøp av datautstyr. Mange arbeidssteder regner pc som kontorinventar som instituttet får dekket av overheadmidler.
- DION mener at dette normalt ikke bør inngå i driftsmidler, presiserer Mo.
| FAKTA | FRUSTRERTE KOMMENTARER sitert fra spørreundersøkelsen:
"Forholdene for stipendiater er hårreisende. Mange får ødelagt sin karriere etter havarerte doktorgrader, der alt fra veileder til prosjekt har sviktet."
"Jeg er svært bekymret for tida etter doktorgraden, Eller hva om jeg ikke blir ferdig innen tida, og jeg ikke får videre finansiering? Arbeidsledighetstrygd er så vidt jeg vet uaktuelt. Ser ikke lyst på framtida, - ser ingen trygge arbeidsplasser."
"Er mest frustrert over at ulike fakultet har ulike retningslinjer for godkjenning av fag. Dette gjelder spesielt oss som går over fra Dr.Scient til PhD."
"Har flyttet kontor og overlatt viftestøyen til neste generasjon stipendiater."
Om integrering: "Probably most of my colleagues are busy with work." | I undersøkelsen framgår det at stipendiatene på Dragvoll synes at de har mer styring over hva driftsmidlene skal brukes til enn på Gløshaugen. Til gjengjeld svarer dragvollstipendiatene at de har mindre kontakt med veileder, enn på Gløshaugen.
Nyttig undersøkelse
Mo framhever at undersøkelsesmaterialet gir mange viktige opplysninger som det skal jobbes videre med. – Vi må blant annet se på hva som kan gjøres for det mindretallet som er misfornøyd, sier Mo.
Kristin Wergeland Brekke ved Organisasjonsavdelingen framhever at undersøkelsen reiser viktige spørsmål, blant annet om permisjoner, innholdet i pliktarbeidet og godkjenning av kurs i Phd-graden.
– Dette vil vi gjerne ta med oss når vi nå skal revidere NTNUs retningslinjer for stipendiatstillinger. Det er tydeligvis også behov for å se nærmere på hvordan den nye forskerutdanningen fungerer i praksis. Enkelte svar kan tyde på at det er blitt vanskeligere å ta doktorgradskurs på tvers av fakultetsgrensene. Dette er ikke en utvikling NTNU ønsker, fastslår Brekke.
Lite representativt?
Både Mo og Brekke understreker at materialet må studeres nærmere før den kan gi grunnlag for endelige konklusjoner. For eksempel er det stor usikkerhet i forhold til hvor representativt utvalget er.
Spørreundersøkelsen foregikk over nettet og ble sendt til samtlige stipendiater som er tilknyttet et doktorgradsprogram ved NTNU, det vil si drøyt 1.200 personer. Det kom 546 svar. 461 av dem fra stipendiater tilknyttet Gløshaugen. 76 prosent er mellom 25 og 34 år. Bare 18 prosent av respondentene har holdt på i fire år eller mer.
- Må ikke undervurderes
- Hvis vi ikke tar hensyn til skjevhetene i utvalget, er det lett å undervurdere problemene til de som er i slutten av doktorgraden. En grundig analyse tar tid, så vi må nok vente en stund før dette arbeidet er ferdig, sier Mo.
Av Synnøve Ressem | 
