KVALITETSREFORMEN:
Tilbake til skolebenken? (12.5.04, 10:29)

Obligatorisk frammøte. Tettere oppfølging. Studentene bruker helt uten ironi ord som "lærer", "skolegård" og "friminutt". Er vi i ferd med å få et skolifisert universitet?

Humboldt-idealet har vært selve grunnsteinen i universitetets ideologi: tanken om akademisk frihet og den selvstendige tilegnelse av kunnskapen. Står Kvalitetsreformen i motsetning til Humboldts idealer?

Ikke nødvendigvis, mener Bjørn Stensaker ved NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning), som forsker på Kvalitetsreformen.

REFORMFORSKER: Bjørn Stensaker ved NIFU slår fast at det humboldtske ideal ikke lenger er helt realistisk. Arkivfoto: Universitetsavisa

Tettere kontakt
- Den såkalte skolifiseringen av universitetet kan også tenkes å fremme dette kunnskapsidealet, blant annet ved at man kan få en tettere kontakt mellom lærer og student, sier Stensaker, og forklarer videre:

- Humboldts ideal var realistisk den gang universitetene var små og elitepregete. I dag ser vi at dette idealet ikke blir realisert, blant annet fordi studentene har andre forpliktelser utenom studiene, og fordi masseuniversitetene må organisere seg annerledes.

Fagveiledning
- Hva skal til for at Kvalitetsreformen skal lykkes?

- Det er viktig å utfordre studentene til å ta vare på sin selvstendige rolle, slik at de også yter sin skjerv, sier Stensaker.

Han framhever også viktigheten av faglig veiledning for å gi ferske studenter gode studievaner så tidlig som mulig: - Avhengig av hvordan det hele legges opp, kan man få til en bedre faglig dialog der det tidligere bare var en enveis kommunikasjon fra kateteret. Hvis dette forvaltes i praksis, vil reformen ha en god effekt.

Puggmentalitet?
Stensaker advarer mot en ytterligere fokusering på eksamenssituasjonen. Dette vil kunne skape en puggmentalitet med sterkt skolepreg.

- Ifølge reformen står de ulike instituttene fritt til å velge blant alternative eksamensformer. Det er hvordan man blander de ulike lærings-, undervisnings- og eksamensformene, som avgjør hvor vellykket det vil bli, hevder han.

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN Vi nærmer oss slutten på det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn. Universitetsavisa setter i en serie artikler søkelyset på konsekvensene av reformen. Første artikkel (9. mai): Løser tidsklemma med stud.ass.er Andre artikkel (10. mai): Eksamen som om ingenting har skjedd Tredje artikkel (11. mai): Presset og overarbeidet!

Men faren for merarbeid for de vitenskapelige ansatte er også til stede. En løsning er at studentene utfordres til selvstendig arbeid, og at de trenes i å kritisk vurdere andre studenters argumentasjoner og perspektiver. Et slikt opplegg kan også gi et mindre skolepreg, foreslår Stensaker.

En lignende variasjon er viktig i undervisningsformen. En blanding av både forelesninger og gruppeundervisning vil også tvinge seg fram:

- Vi må huske på at forelesningene er en billig måte å drive undervisning på. Samtidig kan det tenkes at målet med forelesningene i større grad blir å skape et bredere perspektiv til pensum, i stedet for en gjennomgang av selve pensumet.

Lite fleksibelt
Med de nye bachelor- og masterprogrammene har overgangsmulighetene til andre studieløp blitt vanskeligere. Studenter som er usikre på hva de skal velge, risikere derfor å måtte gå noen ekstra runder. Stensaker ønsker større fleksibilitet for studenter som ikke passer inn i de stramme studieløpene:

- Reformen opererer med en noe stram definisjon på studentene; de skal tidlig bestemme seg for hva de ”skal bli”, studere på fulltid og fullføre på normert tid. Dette bildet stemmer ikke alltid overens med virkeligheten. Studentene er de samme unge menneskene som før, og like usikre med hensyn til hva de skal velge. Utfordringen blir å finne en balanse mellom reformens intensjoner og de studentene som ønsker eller trenger alternative gjennomføringsløp.

Rettssikkerhet
Enkelte frykter at tettere kontakt mellom lærer og student, og ordningen med at læreren oftest er eneste sensor, kan gå ut over rettssikkerheten til den enkelte student. Forskeren ser ikke dette som noen overhengende fare.

- I små fagmiljøer er faren til stede for at det kan bli litt for tett. I større fagmiljøer, derimot, burde det være mulig å forhindre dette ved at studentene kan velge mellom flere fagveiledere. Og det er viktig å huske på at mulighetene til å kople inn en ekstern sensor fremdeles eksisterer, fastslår Stensaker.

Av Camilla Gerhardsen